The Life Of Robert

Mexico 2010 - The Video

2010-04-13T20:46:00.000-07:00

January 2010: Backpacking in Mexico!

Can't wait for next trip!!!

(Do you have problems seeing the video on Facebook? Visit the blog: www.robert-christensen.blogspot.com )

La Isla de Mujeres....

2010-02-01T09:02:00.000-08:00

Suddently, as I weightlessly is carried away by the streams in this underwater dreamworld, my diving partner, Marco is pointing hysterically to the right. Then I see it, one gigantic turtle is heading our way...and there is another one, and another....can I touch them?

Stacey with her Baywatch style

Marco and I before the dive

Outside Pocna hostel at La Isla de Mujeres....!

To describe how beautiful it is to scuba dive in the Caribbean Ocean is impossible, but ever since I did it for the first time outside of Cuba in 2004 I have been looking forward to do it again. And yes, you can touch turtles, in the end there were 6 circulating around us.

Together with the Aussies, Stacey and Brett, I left Merida a few days ago and headed for La Isla de Mujeres. Touristic? Hell, jeah! Do we love it? Hell jeah!

Stacey, Brett and I on the boat to the island!

If you want to backpack with me, prepare yourself for jungle, mountains, ruins, climbing, hiking etc. But to make a trip perfect, some days of doing nothing but relaxing at the beach is needed. La Isa Mujeres is perfect for this.

Looking over to Cancun!

The island is just a few kilometers long, and is only 150 meter wide at its most narrow parts. In other words, it takes you just a few hours on a scooter or golf-car to see the whole island, and after that the only thing you can do it laying at the beach, scuba dive, snorkel, or lay in the hammock....and the beach parties are legendary!

Stacey

Brett

Robert

These Americans turned in to models for five minutes...

Formula for sweet life:)

I, Stacey and Brett

Beach party all night long!

People from the hostel!

Sweet, sweet life...battery charged...! Time to suit up for corporate life.

For all of you that I met on my way in Mexico, it was cool to meet you! Enjoy the rest of your trips, and hope to see you again somewhere, sometime...

For you guys back home, hope to see you in Oslo in a bit...

PS:For backpackers Pocna hostel is the place to be at La Isla, and for the active ones, prepare yourself for free salsa classes and competitive volleyball games :)

Volleyball

Finally a few pictures from the last day in Mexico City waiting for the flight to Europe:

I and Chloe

Visiting the Frida Kahlo museum

Street art

Departure MEX-AMS

In search of ruins and underwater caves...

2010-01-24T07:50:00.000-08:00

I am glad we got up early! After climbing to the top of one of the impressing pyramids of Uxmal, it feels magic to just lay down, stare at the sky and imagine how it was to live here about 1000 years ago. Guess they had some good parties right here we are now...

In search of the Uxmal ruins...

When I arrived to the state of Yucatán, I stayed 4 days in Merida. I barely saw the city though, as it is so easy to head out of town for adventurous day trips. The first day I met Sid from England, and he invited me to join him for a day trip to a smaller village, Chochola, and even though you may think that this town is famous for its sweets, it is one of the many natural wonders of Yucatán that was our objective for the day - a Cenote.

The San Ignacio cenote

The streets of Chochola

Sid eating dinner....I had to try the locale chocolate milk in Chochola:)

One of few pictures from Merida...

In the Yucatán state there are over 3000 cenotes, or sink holes, some of them more famous and therefore more visited than others. Cenotes are magical, enigmatic and unique in the world and were once the only resource for fresh, sweet water in the local Yucatecan jungle. They were the sacred places of the Maya for that reason, but also because they represented the entrance to the underworld.The good thing with the one in Chochola, is that it is rather small and infamous, which means that there is a good chance that you can enjoy it alone.
Regarding the number of people around me, the next day at the Chichen Itza ruins is a rather different story. Being voted as one of the New Seven Wonders of the World, it is not only adventurous backpackers that head this way. Brett, from Australia just called it a "marketplace with some ruins in it".

The ruins of Chichen Itza

In front of the Cenote Sagrado (Sacrifice)

Touristic or not, Chichen Itza is kind of a "must see" if you are near since it is one of the largest pre-Columbian archaeological sites built by the Maya civilization. For me it is now a "been there, done that" and ironically, the picture I am most happy with from that day is this one which give you a feeling about the vibe there....

(It would be even better with sound, as this rather big sized American woman breathed and panted so much that I thought it was a animal coming my way. I guess she was less disappointed than me by the fact that it is not allowed to walk on the ruins).

Too many in one taxi...on our way to the bus station to head for Uxmal!!!

The fact that you can climb to the top of some of the ruins of Uxmal, is one of the reasons for why I easily could go back there. If you get up early, like we did, you can pretty much have the site for yourself.
UXMAL:

The trip to Mexico is almost over, and before I am heading back to the winter in Norway, it is time to for some real chillin'.....

La Isla de Mujeres - HERE I COME!!!!

PS: If you ever need a hostel in Merida I reccomend Nomadas Hostel

Relaxing by the pool at Nomadas Hostel :)

Those bus trips....

2010-01-21T11:32:00.000-08:00

I am a big fan of Tarantino. Not only for his weird story-tellings, but I find how he mixes music and picture amazing. The way he used "Cat People" by David Bowie in his last movie, "Inglourious Bastards" was just perfect. Another thing I love is to put my Spotify playlists on shuffle. And it was on a bus trip from San Cristobal to Merida, as a stunning landscape of mountains, valleys and cactuse passed by, Bjørn Hellfuck's "Krabbeklo" was next on my ears .....for second I though Tarantino would have loved this.....surreal...."Krabbe, krabbe, krabbeklo".

Bjørn Hellfuck

For all of you that don't know, Bjørn Hellfuck, he is an artist that invented his own music genre "Bjørn Hellfuck music", and I am not really sure why I like him so much. Maybe it is a mix of the surreal lyrics and his use of organ, one of my favorite instruments. The lyrics are (unfortunately) in Norwegian and are really really weird ("I was on the ferry to Denmark shit faced in a buffet...."), and according to his fan page on Facebook, his interests are "Horer og Brennevin" (hookers and booze). I guess you somehow get it, but if you want, check it out: http://www.youtube.com/watch?v=enGeMFRqmTc

Listening to music ("spotifying") on the bus!

I met this young guy at one of the "bus-breaks". He wantet to teach me how to play a Mexican hide and seek game :)

Most drivers have a cross or a religous picture in their front window....but not this driver...

Well, let's get back to bus trips. You get really used to it as a backpacker, and instead of spending money on another night on a hostel why not just jump on a night bus and see where it takes you. If you travel in Latin America, be prepared for insanely boring movies dubbed in Spanish (bring a book), and remember some warm clothing as it sometimes feels like being in a freezer due to abuse of air conditioning.(Remember, sometimes when you know there is some great landscape to see on the way, go by day).

Together with Carmel and Shiran I spent only 2 days in San Cristobal, which is located in the central region in the state of Chipas. The city is famous for it colorful and beautiful urban designs. This region is also the home of many indigenous people, and their handcrafts can be bought one the market located in the city center.

The colourful streets of San Cristobal

Kids at the market

These hands have made many beautiful and traditional accessories...

The classic Volkswagen Beetle in sunset
(there still exists tonns of this of car in Mexico)

Shiran at a Libonese restaurant!

The owner of the hostel had the coolest dog...so way don't take it for a walk?

The second day in San Cristobal I headed out of the city together with Carmel, to a beautiful waterfall call El Chiflon. The blue water somehow reminded me of The Blue Lagoon in Iceland.

I and Carmel with the main waterfall , El Chiflon, in the backround!

Shiran, Carmel, thank you for great days in Puerto Escondido and San Cristobal, maybe we will meet again at the Caribbean coast!

Chillin' at the Pacific coast...

2010-01-18T10:36:00.000-08:00

At every trip there are some moments more random than others. Around midnight at a beach in Puerto Escondido a group of young people just met and are sitting under the palms, looking at the stars, smelling the salt from the Pacific Ocean, and sending both a joint and a guitar around in the circle...maybe I should play some tunes of The Doors this time....

Kids playing at the beach

I arrived yesterday to Puerto Escondido, jumped into the sandals and strolled along the beach, grabbed a "fruit-in-bag", and asked the vendor to put some chili on the mango - the Mexican way. The hiking-folk from the mountains are swapped with a lot of fit and tanned dudes and dudettes, surfing boards and sunscreen products, and I just hoped I would remember some of the surfing skills I achieved in Florida two years ago.

After I bought my Nikon D80 camera in 2008 I either bring my guitar or the camera with me. To bring both is simply too much of a hustle. Luckily there are many others that love the guitar and have realized how it brings people together on the road. And as many times before, it was a guitar and an incredible voice that brought us together at the beach yesterday.

One of the girls came from Alaska, and she had been on a sailboat for 8 months and just arrived. As me she had just been walking at the beach and found a Canadian guy singing and playing the guitar. And then came the guy from Australia, a surfer that came to Puerto Escondio last year and never left. One of the girls there came from Japan and had travelled alone for 21 months (!) and proved that the Asian habit of saving sometimes really pay off. And then it was the American dude that was fed up with his work back home, left the office and jumped on a plane. The girl from Holland that started to miss her friends back home after 3 months of joy in Central America....I could go on and on, but we all one by one just sat down on one of many beaches in Mexico. Everyone with his or her story, randomly at the same place.

For me these kind of moments are something I love about travelling. People just meet like that. You enjoy the moment. You leave, and you never meet them again. I don't even remember their names, I only know that wherever they are now, they are open minded people in search of good times. And I am quite confident that they also remember that night. Happy days!!!

The banana picture!

Can't travel without playing the guitar!

But some people you spend more time with. In Puerto Escondido I had to many beers with the party dudes, Bill and Matt from the US. And I spent the days at the beach with Shiran and Carmel, two charming Isralites that celebrated that their years in the army is over (for those of you that don't know, in Israel it is mandatory for girls to serve 2 years in the army, while guys spend 3 years as soldiers).

I, Shiran and Carmel

Bill and sleepy Finnish dude!

Matt at the dancefloor (and sleepy Finnish dude)

Finally here are some more pictures from Puerto Escondido:

Elderly couple on their Sunday walk :)

I just agreed with Shiran and Carmel to travel together to San Cristobal.....let's head to the inner country again...!

Hope you are all doing well!!!!

Rocks found...

2010-01-15T19:34:00.000-08:00

I am looking out of the back window of the car, Oaxaca is fading away. Carlos and Carlos are singing load with the reggae music in front as we drive quite fast on a bumpy smal countryside road. The smell of burned grass plays unmistakable with my nose, and it feels great to be out of the city. And then after a sharp turn "San Sebastian" is appearing majestically in front of us, I am about to be challenged by a great Mexican climbing spot.

About 40 minutes from downtown Oaxaca, 2700 meter above sea level with 50 routes of all levels. This is "San Sebastian" climbing spot. For climbing mates check out: http://www.rockclimbing.com/routes/North_America/Mexico/Oaxaca/San_Sebastian_Tutla/

"San Sebastian"

Undoubtedly the most famous climbing in Mexico can be done in the northern part of Mexico, near Monterrey, but after seeing quite a few potentially good climbing opportunities from the bus trip from Mexico City, I started to ask the locals about climbing and hiking as soon as I arrived in Oaxaca. I didn't have to search for a long time since I soon realized that the brother of one of the owners of the hostel I stayed at was a local climbing. A short phone call and an appointment was made. The next day we packed our gear, and here is a few pictures from a great day.

There are pros and cons related with independent travelling, and people sometimes believe that I actually is travelling alone. This is so far from the truth that it gets, as it doesn't take much time before you find other folks on the road, and a lot of them is as "alone" as I. It is always a bit exciting to head to the bus station alone, buy the ticket and start to look around for other people walking around in comfy clothing with a big backpack, and then you can just start guessing where they come from. Mateo from Italy was clearly another traveler, and in addition to his backpack, the bible of all travelers, Lonely Planet, revealed his attentions.

I and Mateo at the food market eating Mole Negro and Tlayuda.

Anyone up for some insect-snacks?

Catedral Santo Domingo

THE LOCALS:

Mateo is a son of Italian farmer and has a nose for good food and wine, something that comes handy when you visiting one of the most cultural rich cities in Mexico. Oaxaca is center of traditional Mexican dance, music and food. In addition to the weird meals with insects, they served us delicious Mole Negro, Tlayuda and so on....and don't forget to ask for the Mezcal, the famous Mexican brother of Tequila!

"Arbol de Tule".

This famous three in Tule, 30 minutes outside of Oaxaca is not only gigantic, it is about 2000 years old.

For people heading this way, spend a full day exploring the different markets, buy fruits in the street and make sure you visit many of the small bars. There is live music every night. My favorite bar became La Borga!

Drinking Mezcal at La Borga!

The Mezcal glass reveals that this is a catolic country!

Salud!

Mateo and I in our newly bought outfit!

But now, enough culture and climbing, I want to relax and have a bus to catch. Next stop Puerto Escondido - The surfers paradise.

Vamos a la playa!!!!!!!!!

Mexico City!

2010-01-11T01:13:00.000-08:00

Somewhere over Atlanterhavet Jeg ser ut av flyet vinduet. I tillegg til å se noen filmer og lese et par kapitler i "La sombra del vinto" av Carlos Ruiz Zafón, en 11 timers flytur kan du gjøre mye tenking. Og det tenker jeg gjør som jeg ser skyggen av flyet i skyene under meg. Fly er jævlig kult, og jeg spørsmålet meg selv hvorfor jeg ikke bli flyger i stedet. På den annen side Jeg er en f *** ing forrtunate dude, igjen Jeg drar Europa, og nok en gang oppgradert til business class (meny med retter jeg aldri har hørt om fordi de er så fancy, bygge i massasje i seter, endeløse samling av filmer og mye rom rundt meg ). Dette er min lykkedag? Må jeg kjære å be kabinansatte? Er jeg for gammel?

Om 5 minutter senere en drøm blir virkelighet. Hendene mine skjelver, er adrenalinet - jeg står bak setet til piloten av flyet. Ikke engang spør meg hvor overrasket jeg ble da flyvertinne svarte "Jeg kan se hva jeg kan gjøre for deg, sir", er det eneste jeg vet at det å se solen i horisonten foran deg på den måten gjør tårer vanskelig å holde tilbake. Et magisk, magisk øyeblikk som gjorde denne turen allerede før det virkelig startet. Og by the way, flyr over Mexico City i mørke er noe av det villeste jeg har sett.

Venter på flyet til Mexico City på Schiphol lufthavn, Amsterdam

Før jeg dro ut av Mexico City Jeg tilbrakte 2 dager med Chloe fra Canada. En venn av henne, Carlos, som drives begge av oss. For å være alvorlig, så jeg ikke for mye av byen, men vandret rundt i den eldre delen av byen, fikk en følelse av nattelivet i byen og ble introdusert til lokale øl og mat.

Jeg, Chloe i Carlos kjøring (!) I Mexico City!

Mexican Seafood breakfast
(Richardo og Chloe)

Chloe

Den siste dagen Chloe og jeg tok en times busstur, og besøkte pyramidene av Teotihuacan. Det er vanskelig å tro at de tidligste bygningene på Teotihuacan dato til ca 200 f.Kr.. Den største pyramiden ble Pyramid of the Sun, avsluttet med 100 CE. Det er vanskelig å beskrive hvor stort det er, og hva du føler når du klatre til toppen av det, men la meg sitere hva en liten lokal meksikansk gutt (rundt 4 år) spurte broren: "Herfra kan vi se alle land i verden, ikke sant? "

THE PYRIMYDES AV Teotihuacan:

Breakin 'loven, Breakin' loven!

Lokale gutt på toppen av Pyramide of the Sun!

Takk Chloe, Carlos, Vanessa og Richardo for flotte dager!!

Neste stopp Oaxaca!

The return of the blog....next stop Mexico!

2010-01-07T19:13:00.000-08:00

This blog-return is almost as spontaneous as the trip I am about to go on!

A week ago I wake up with an urgent need to travel, and after "spinning the google earth" a couple of times I ended up buying a ticket to Mexico a few days ago...!

As always, I have no real plan, I don't know where to go when I arrive, and I have no clue about the people I will hang out with the next 3 weeks! Or which places I will see. I brought climbing equipment and my diving license. So ready for new adventures at the start of a new decade!

Me pushing the "like button" 100 times! I love this.

The only thing I know is that I will head south, and out of Mexico City as soon as possible, I want summer!!!!!

Gone in 60 seconds!!!!! Wanna join?

DEPARTURE

This is what I am leaving:

Winter wonderland at Fløien, Bergen

2009 - Here and there in 2009

2009-12-30T00:26:00.000-08:00

This train is leaving in about 3 minutes, let's go. I think..." Romain is not even finishing his sentence before he starts running. At this moment I am finding myself running from side to side to avoid running down other people at the main railway staion in Taipei, Taiwan. There are just a few things better than leaving the suits and ties behind, jump into the sandals, put on some comfortable clothes and letting the power of randomness taking over...

After 4 days dressed up for the Graduate Business Conference in Taipei (15th to 19th April, representing NHH and CEMS), a few days on the road in Taiwan, was one of the travel highlights of 2009. This trip actually started by spending some great days in Hong Kong and Macau. Then I headed for Taiwan where I hang out with Alison from New Orleans a few days before the conference started (yes, the girl from New Orleans that I first met in Vietnam in 2004, bumped into by chance when I lived in Barcelona 2006, and that came and visited me when I studied in Boston last year). She was now teaching English in Taipei. When the conference were over Romain and I went to the railway station, and we more or less agreed on taking the first train available...we ended up in Hualien!

Romain, in a hurry at the trainstation..
...good that we didn't understand the Chinese signs over the counter...

On the way to Hualien!

Even though 2009 was the year I almost drowned myself in work (extra curriculum projects, corporate finance cases, business project, summer job and master thesis) I still managed to leave Bergen a couple of times for travelling. It is funny to think about that when I headed for the "around the world trip" in 2004 I earnestly believed that this was my only chance, the one time in life it would be possible - this is it! I thought studying at NHH would be so tough that I would have no time to anything but studying. I couldn't be more wrong, those months made me think about how I could combine study, summer jobs etc. with travelling.

Since I am about to enter the real work life, with just a few weeks off every year, I am again wondering about how I will be able to "get out there", but looking back at these pictures from 2009 I am optimistic - I will find a way.

Sledge session with Rune, Ina, Christine, Anja, Andre, Bennedicteand Tormod next to Ina's cabin (Kvamskogen, January 2009)

Ina and I in the shakuzi!

My brother's band, Manheads, playing at a concert at Urørt finalen in Trondheim
(January 2009)

Remi at stage!

Daro, Håkon and Nicolas at Urørt!

CEMS Club Bergen at Fløien (February 2009)

Chloe visits Bergen, here in Klubben @ NHH together with Marius and I (February 2009)

Ivan just arrived to attend the CEMS Nordic Forum 2009 at NHH
(March 2009)

Anna and Martino at Nordic Forum

The aftermatch!!

The Nordic Forum Team is one of the best group of people I have ever worked with!!!!!
Thanks to all of you!
Anna Markina, Holger Kusenbach, Dominik Fidler, Marco Proto, Espen Øvreberg, Trond Simonsen, Rafael Garavito og Eya Salmi. Marte Tvinnereim, Erika Halász, Nawang Tara Ghale, Sofie Jukelsonova, Carina Backer-Grøndahl Blaalid, Margrete Laland, Joyce Mantel and I

Hanging out with Sigrid in London (April 2009)

Student Board meeting in London!! (April 2009)

"The Peak" in Hong Kong (April 2009)

Jonathan and I in Macau (April 2009)

Hanging out with Alison in Taipei (April 2009)

Taipei

CEMS representatives at Graduate Business Conference, Taipei (April 2009)

Romain and I on the road to Hualien

OK?
(At the hostal in Hualien, Taiwan)

CEMS Club Bergen rafting trip to Jølster, Norway (May 2009)

Jens, Rafal, Pawel, Lukas, Zoltan, Dominik and Joyce in Jølster

Tapas night at my place (May 2009)

The yearly BBQ with Christer, Linn-Therese, Bjørn and Frank
(16th of May 2009)

17th of May at Logehaven, Bergen
(Joar, Ole Christian and I)

Kristoffer, Håvard and Eirik

On my way to Svalbard with Kjetil (June 2009)

Kjetil ready for dog sledding

At Paris Airshow with CEMSies (June 2009)

Playing pilot of the new Airbus 380 (why didn't I become a pilot???)

Hanging out in the park with lil' bro and mum in Oslo (July 2009)

Burger night with Linn-Therese and Kristoffer in Theresesgt (July 2009)

Visiting Copenhagen. Simon outside his (?) house...
(August 2009)

Thomas and I in Copenhagen!

Buenos Aires from my hotel window (September 2009)

The Buenos Aires Crew (Spanish class at NHH)

(Johannes, Mari, Håvard, Matias, Christoffer, Rune, Kristina,
Iris, Leonora, Robert, Anette, Lise, Marte and Merete)

Andreas, Ulrich, Joyce, Marte, Dominik and Rafael
CEMS reunion in Prague (October 2009)

Ole, Raymond, Anja and André at Julebord 2009 (December 2009)

Charlotte and Ina!

Ina and I

Hiking trip to Fløien with Ragnvald (December 2009)

New Years Eve at 00:00 - Ine, Sofie and I (Marius behind the camera)

Happy New Year and Decade to everyone!!

Road trip - Sicily!

2008-12-20T09:47:00.000-08:00

If I was an Italian car I would probably prefer to be a Lamborghini or a Ferrari, driving fast or hanging out on the parking lot outside the fanciest places imaginable. But if this week, I was a rental car living at the Palermo airport in Sicily, there is absolutely no doubt that I would prefer to be a black Fiat Multipla. If I was that lucky black Multipla, I would by now have spent 4 amazing days showing 6 CEMS student the best of my island. I would by now been singing good old rock songs together with them, I would by now smiled to myself listening to them have a silly fight about who’s gonna be next to drive me, I would be fascinated by the different languages they talked, I would been wondering why they constantly tried to challenge each other with brain teasers and quizzes, and I would be almost scarily surprised by one of them screaming, stop, stop, STOP NOOOW!

Our fabelous Multiple!

THE VIDEO:

Being on a road trip can be intensively cool, and sometimes when you try to get the most out of both the day and the night, and when curvy roads to the Etna Vulcano is combined with a slight hung over, the moment of puking can be dramatically near. This happened to one of my buddies the last day of our road trip. The fun part is that he was not alone about puking that day. “The puke to not puke”-ratio was 1.0 among us. (3 out of 6 had a though night/morning).

It is now over a month ago since I together with Audrey, Thomas Blake, Ivan, Martin and Thomas Bjarnesen, had a great week on the road in Sicily. After starting with some photo shooting at Segesta's ancient temple, we headed for Palermo, were we more or less managed to drive around in the most chaotic traffic I have ever experienced. Before we headed back to Milan we visited the mafiosos in Corleone, the Roman Amphitheatre in Siracusa and Etna, the volcano not far from Catania.

Sicilly!

Segesta's ancient temple

Ivan, Audrey, Martin, Thomas Blake and I

Mafiosos in Corleone
(Thomas Bjarnesen, Thomas Blake, Audrey, Martin and I)

Walking the streets of Siracusa

……..those CEMS students

Ivan jumps....

....and falls!

Roman Amphitheatre

Mr. Blake at the night market in Catania

Climbing to the top of Etna

Guess who?

Tavel dudes and dudette, thanks for a great trip!

(For more pictures from Sicilly see:

http://www.facebook.com/album.php?aid=191006&id=607925223&l=bba8d283d7

and

http://www.facebook.com/album.php?aid=199126&id=607925223&l=93b6e78f9b )

I have just packed my stuff, this semester is over, and I am heading back to Norway with a lot of good memorie! Here are some of them in pictures:

Meeting up with Laura, Sarah, Tore and Louis Manuel in Barcelona

In Venice with Linn-Therese

Linn-Therese at the top of the Duomo, Milan!

Abir, Romain, Diane, Scott, Nika, Florian and Zsombor

I, Anna, Florian, Diane, Zsombor and Jonathan

CEMS Student Board 2008/2009

Good old NHH CEMS'ies

Heidi in town!

Alex, Thomas, Heidi, Kjetil and I

Martinos birthday!

Udita in town!

The CEMS Milan Christmas Party 2008:

The CEMS family!

AND THE VIDEO!!

Life in Italy!

2008-10-26T07:56:00.000-07:00

Still amazed by the sunset scenery down at the port we realize that no matter how beautiful Cinque Terra is, food is one of the basics a man needs to be smiling! Fast-strolling the narrow streets we soon realize that we are not the only one looking for food. One restaurant after the other is either packed or without the “Italian atmosphere” we are searching for. That is when we decide to “climb” the steep stairs. Barely recognizing the charming colorful buildings, the small alleys and the appearance of a rising full moon we’ reaching higher and higher. And there it is - a small restaurant with 3 tables on an open terrace, smell of seafood and a friendly waiter. The smile is back again, and there is no rush. With the crazy clubbing nightlife in Milan far away there is nothing more natural for group of fellows to do than order more food and wine than needed and discuss women, politics, and the financial crisis (at that time still so naively).

Sunset

I can’t remember last time I really planned a trip. Over the last year I have found myself alone in a Mongolian desert, hiking on a glacier on Iceland, renting a car in the last minute to reach a festival in Montreal or ending up at a surreal party in Harlem, New York. All different with one thing in common – I didn’t know the days before that I would be doing it. I have to admit that Cinque Terra had been thought about during the first weeks in Milan, but when I told my friends 4am in the club “meet me in the train station at 11am, the destination is Cinque Terre” I earnestly believed that at the most one of them would join me. I was therefore gladly surprised when we counted 6 in the train the day after; Ivan, Mathieu and Guilaume representing France, Thomas from Belgium, Martin half Scottish half Austrian and I. Little did we know that this was going to be a weekend hard to forget.

In short words in was a weekend of eating, drinking, walking, photographing, talking and laughing!

Slideshow from Cinque Terre

Martin and Guilaume in the train

The crew: Thomas, Ivan, Mathieu, Martin, Rob and Guilaume!

Escaping from the wave!
The alcohol works also in Italia, and it is not a very unreasonable assumption to say that it played certain role when Ivan said sometimes after midnight “Thomas, Robert, let’s go down to the ocean”. Some minutes later we found ourselves jumping from stone to stone on a small dyke. “Just a bit further guys, come on”. “Do you think we can reach all the way out”. Of course we couldn’t. Dykes are normally there for a reason, and so was this. Suddenly a huge wave hit the dyke, and we were in middle of a water inferno. Soak wet, cold and with a nervous giggling we escaped. It must have been hilarious to watch us. I still had the taste of salt in my mouth the morning after, and I will never forget when I heard Thomas saying in the kitchen “damn it, my jeans are still wet...we must cook it”….and so we did!!!!

We escaped the wave!!!

Jeans cooking!

Life in Milan!
When I arrived in the end of August it took me just a few days to realize that my wardrobe was the lamest ever. Being a person totally indifferent about what brand I jump into I needed to do something. Henriette taught me a thing or two about matching colors when she helped me shopping in Boston (I guess she saw this coming), but frankly I have no clue about fashion. I needed to adapt. And I did, without even having to pay for it. My Italian roommate Tommaso has a wardrobe full of things in my size, so soon “Fancy-Rob” was blending in on the Bocconi University catwalk wearing Gucci shoes and Louis Vuitton belt. Guys back home, I promise to be back to normal when I return.

Anyways, life in Milan is a good life! Haven seen rain only one morning, I again find it hard to understand why I still have my base in Bergen, where I hear the weather have, as normal, been terrible the whole fall. In short words, life here is partying. Partying here means clubbing. Until you drop at four-five in the morning. House music has never ever been my thing, but here I don’t really have much choice, unless I want to ditch all my friends and find new ones. But I am not complaining anymore, it is actually (and don’t hate me for this) quite fun.

In tha club. David Guetta in tha house (according to my friends he is famous)

Clara, Anna & Soraya in the club

Here is some randsom pictures from the September and October (slideshows will come later)

Bocconi University

The derby - AC Milan vs. Inter

Daytrip to Lake Como

Ragnvald in town

On the top of the famous Duomo

In Paris with Capgemini

Studentboard meeting in Valencia

Flat mates
Like when I moved to Barcelona, to find a apartment is a hassle. But after some days hanging on the phone we found a nice place. I live with Kjetil (25), a Norwegian friend that I travelled with in Asia back in 2004. He is now a student at BI in Oslo and happened to have the exchange semester in the same city. Together we live with Tommaso a 22 year old Italian also studying at Bocconi. Until last week we lived up to being quiet and nice Norwegians, but then after throwing a party on Saturday, a poker tournament on Monday, and a pre-party (lasting until 1:30) on Wednesday we are now the “problem” of the building! This was indeed understood when the owner of the apartment, the neighbors, Tommasso’s parents and the police called us the next day. Don’t tell anybody, but we will have the biggest party ever in December before we leave!!!! Such rebels.

Tommasso, Kjetil and Frederico (a friend of Tomasso)

My room

Tomasso studying in the living room!

Soraya, Audrey and Agata at the party on Saturday

The poker tournament

The CEMS family!
The reason for being in Milan is that I am doing a master degree in International Management. It is called CEMS and has 15 European Business Schools in its network. Every semester there is a CEMS class at each school. Basically, in Milan we are a group 30 students from at least 15 different nations all interested in languages and an international carrier. Sometimes I find it hard to believe that we are actually going to succeed when I think about how much of the degree is outside the classroom. But on the other side, who wants to work with people only caring about numbers, strategies and money? I might also have spotted one or two I would like to do my own business with, when I am ready for it.

Clubbing together with
Alex, Maria, Ivan, Martin, Soraya, Monica, Anna, Mathieu, Thomas and Audrey at Hollywood

Pre-party at Anna's place

Because of so many great people in the class, I wished the time could slow down a bit. There is no doubt that I miss a lot of people back home, but at the moment I refuse to think too much about that we are half ways through the semester. What makes me optimistic is that it always just up to you if you want to meet people again. And this is exactly what I am going to do in just a few days. 2 years ago I met great people when I studied in Barcelona, and on Thursday I have a flight back to have a reunion with a group of them! Can’t wait to see you guys!

Ciao!

Summer moved on...!

2008-07-03T11:44:00.000-07:00

So what do you do when you suddenly realize that the summer is almost over, and you have just too many things you should have done, too much schoolwork you should have finished…and you remember that you actually are going to move to Milano in 10 days, and you haven’t even started to look for a apartment!!!

My solution was moving out on the balcony! It all started this weekend when Chloe and Matt came to visit me, and we were thinking: let’s make a lounge! So now I live eat and sleep here together with my roommates. The ultimate chill out is just what I needed before I rush further to Italy!!!

Balcony Life

The summer in Boston has been the busiest summer ever. I could have written about my first helicopter pilot lesson over the coastline of Florida, the Jazzfestival in Montreal, the trip with Anick to Cape Cod or about when Håkon and I rocked on the most wicked consert ever with Electric Six - on a boat!!!! And so on, and so on!!! Work hard, study hard and play hard has never felt more real! However, to write about all this would take forever, so I will rather show you some short videos about the high lights.

I have learned so much this summer, and I have been thinking of many ways of summing this up! For me this has been a summer of great people – roommates, colleagues, classmates and professors. And it has been the summer of reunions – Anick, Brian, Allison, Matt, Chloe, Emma, John and Sofie! I almost can’t believe that you all came and visited me in Boston! And Udita, thanks for showing me NYC the way only a local can do it!!

Thanks to Professor Paul McManus and Allen Mottur, I have also learned a thing or two about entrepreneurship. I am convinced, class participation and interactive lessons is the way to go!

One of the main reasons for going to Boston was to get experience from a startup company! Once again, it all boils down to the importance of great people! If I ever have the opportunity to run my own company, I will make sure that it is both fun and efficient at work! I have never laughed so much at work before. Thank you Paul, Lexie, Jonathan, Raj, Sarah, Praveen, Titi and Henriette!
No matter what happens in the future, it will be terrible with the wrong people, and equally great with the right!!!!

Video: Interning at MedTouch

To all of you that made the summer of ’08 a great experience:
Hope to travel, party and do business with you all again! Good luck with your projects! Who’s gonna change the world? Earn the first billion dollar? Or who’s gonna affect a million people with a great idea?

-RoB

THE SUMMER IN VIDEOS!

(If you read this on Facebook, you have to visit my blog to be able to see the movies: http://www.robert-christensen.blogspot.com/ )

The City Walk with Mike!

Mike

Nobody knows the city better than the locals! Thanks Mike for showing me Boston!

The Jazz Festival in Montreal!

Concert in Montréal together with Daro, Håkon, John and Matt!

Roadtrip with Daro and Håkon to visit the Montréal crew and listening to good music!

The Fourth!

Celebrating "The Fourth"

Celebrating the Independence day with classmates near Charles River! Thanks Natasha for bringing me to the afterparty!!!

Introduction to Baseball!

Fenway Park

The people at Boston University invited us all to see Red Sox playing at Fenway Park.

Anick in town!

At Cape Cod

After a couple of days in the city we went to Cape Cod! I am looking forward to see you in Milano!!!!

Visiting army mates in Florida!

In the helicopter with Petter

I was a pilot for an hour! Made my summer!!! Thanks Lasse and Petter! Looking forward to having you back in Norway!

Alison in town!

Alison

I have travelled with Alison in both Asia and Europe, and finally now in USA! Where do we go next? Take care in Taiwan!!!

Playing with Madness!!!

#613 with groupies!

We had fun at Dexter Park!

Brian in town!

Brian

Brian was another intern I worked with in Russia last year! See you in Norway!!!! And I will show you that Norwegians party like we did all the time!!!

At work!

Lunch at "Henriettas Table"

The Intership was fun and relevant!!! Next time we have lunch with Ben Affleck I will try to remember which movies he played in:)

Balcony life!!!

I have to find an apartment with a balcony in Milano!!!

Last week!!!

Then after several months, the final week was there! Last presenation, a fantastic boatrip, and the last party!!!!

Back to NYC!

Everything that has a beginning has an end! Thanks Anne for helping Elisabeth and me! The summer started in New York, and it was nice to come back!!! This time we partied with locals in Harlem! Udita, you have to come to Norway one day!!!

The Interns in Boston - The Video

2008-06-27T10:11:00.001-07:00

The first weeks in Boston, June 2008

Roadtrip in Iceland - The movie

2008-06-26T23:12:00.001-07:00

June 2008, Emma and Rob on the road!

Hanging out in New York - The Video!

2008-06-26T12:53:00.001-07:00

Let's party like rock stars in Montreal this weekend folks!

The Interns in Boston!

2008-06-14T23:54:00.000-07:00

The interns outside Boston University, School of Management!

"Your ID, please?" The girl at the cashier looks at us in a “what do you think you are” kind of way. I am thinking, “Interesting, they’re even stricter than back home”, and giving her my passport. But, NO, NO, NO, the problem is far from solved. She is going “Well, I have to see ALL your passports”, and drivers license is not enough. Turning into “are you serious” mode we’re searching hysterically in our pockets…!

According to my observations Norwegians tend to buy (and consume) almost ridiculous amounts of alcohol when we are abroad. Norwegians interns in Boston being no exception, my flat mates and me rushed to the liquor store and filled our baskets with, litterly speaking, more bottles than we could ever carry! With big smiles on our faces, and half prices compared to what we’re used to, the only thing we were worried about was how to get a big enough taxi back home! We were just about to learn about the Massachusetts alcohol policy the hard way!!!!

Bring your passport to get this!

No charm or excuse helped us. Only 2 out of the 4 of us brought the passport. For all future travelers thinking of buying alcohol in Boston, non or some passport is equivalent with a NO GO/NO WAY: “How can I know that two of you aren’t’ buying that booze for your friends”, the girl said. Being far from rational (rather close to desperate and so in need of a Corona with lime) I kept thinking, “stupid, stupid, STUPID”…and then I recalled something the exchange students at NHH kept telling me, “Norway has such stupid rules, Robert, can you tell me why I can’t buy a bottle of beer after 6 pm on Saturdays”. The answer “it’s just the way it is” never seemed to impress anyone!

Alanis Morisette sings “you live you learn”, and the learning here is probably to realize that when you’re moving to a new country you’re better off not asking too many “WHY’s” and just go with the flow - in other words, adapting.

The happy ending!

Using “The Interns in Boston” as the heading and then focus on alcohol policy probably does not make much sense, even though alcohol indeed is a big part of our lives right now. Anyway, here are some other examples of how we’re adapting to American culture:

Speaking up in the classes. Something that we defiantly are not used to at the colleges back home. “So, what do you think Robert, and why?”

Solving problems at Boston University

Trying new food, sometimes unhealthy and with strong colors. Check out what my flat mate Daro brought to the kitchen table:

Eatable? Healthy?

Learning Baseball rules. Still not sure what they are doing on the playing field. Basket is more my cup of tea, and when Boston Celtics won the NBA finale against Los Angeles Lakers last week, we for sure knew how to party with the locals. What a night!

Nervous fans watching the NBA finale - Boston Celtics won!

Celebrating the championship like real fans!

What a night!!!

The Entrepreneurship program at Boston University

Boston - The view from Dexter Park where we live

I haven’t really told you why I am in Boston and what I am doing here. The short version can be summed up as travelling, working and studying.

Earlier this year I decided to join the Entrepreneurship program, more known as “Gründerskolen” in Norway. The beauty of the program is that it attracts master students from a wide range of colleges in Norway. Students from very different backgrounds, for example politics, law, medicine, architecture, business and engineering get together to learn about how to start their own business. In addition to the 40 of us located in Boston, there are students in San Francisco, Cape Town, Singapore and Shanghai.

Class of 2008

As a part of the program, I am studying at Boston University and I am doing an internship in a startup company. I will tell you more about this later. Since this post is too long already, (I am impressed that you’re still reading), I will finish it with a short presentation of my flat and new roommates.

Our flat

The members of #613 - Håkon, Daro and Robert!

Room #613, Dexter Park

Dexter Park, a housing complex located in the Brookline neighborhood, is our home for the next 3 months. Students at Boston University (BU) pays $50 000 per year in tuition fee , and the parking lot outside tells me that some of the students here comes from families with more money than most of us. Thanks to the Norwegian Government, and their “lånekassen”-funding, it is possible for us to take a part of this.

My room

The pictures of the apartment don’t need much explanation. The conditions are great, and the best gym I have ever attended is just a short walk from the front door. My roommates are two dudes from the best technical school in Norway, NTNU. And even though they are geeks we’re getting along well. Actually, they know about more than computers, electricity and machines. They kicked my butt in the squash court the other day, one of them knows how to turn chicken filet and pasta into a decent meal ,while the other knows the hip-hop moves a lot better than the average Norwegian! So what I am adding to the room? I am terrorizing them with my new SLR camera (speilrefleks) trying to figure out all the functions.

Daro

Name: Daro
Age: Turning 26 this summer
From: Averøya
Studies: Computer Science and Entrepreneurship
Best skill observed so far: Squash

Håkon

Name: Håkon
Age: Turning 24 this summer
From: Ålesund
Studies: Electronic engineering and Entrepreneurship
Best skill observed so far: Cooking

Pictures from the first weeks in Boston:

"BU Beach" - in the backyard of Boston University

My roomates playing PSP

Bagel a la #613

Preparing for job interviews

Henriette, Anne and me soaking wet after the first bike ride!

Eating at one of the many great restaurants!

In tha club

Limousines are not only for superstars!

The Belly Dance Festival in New Brunswick, New Jersey!

2008-06-14T23:26:00.000-07:00

I remember I was sitting in Brillo's apartment in Reykjavik just a week ago, and I was thinking about Udita, a woman I met during the carneval in Rio de Janeiro four years ago! I called her, and said “Udita, remember me? I will be in your city next week!!!”

New Brunswick

Udita!!!

After I said goodbye to Chloé, Emma and Matt at the train station, I travelled to New Brunswick, a small city in New Jersey! It took me and Udita about 30 seconds to realize that the reunion was a really good idea! She picked me up at the train station, and when I heard the loud Arabic music from the car that stopped in front of me I knew that this had to be Udita.

The best sushi so far!

The view from the hotel room!

After a short guided trip around in her city, and the best sushi meal ever, she told be the biggest surprise; she wanted me to be a guard at a belly dance festival. In fact she had already booked a hotel room, and about 30 minutes later I was surrounded by women in all ages and body types, dressed in belly dance dresses! I have to admit that I have never seen so many well dressed exotic women at one place ever before!!!

Belly dancers!

I also have to tell you that belly dancers really know how to party!!!

Thanks a lot Udita for giving me a cool surprise. Hope to see you again during the summer!!!

Corridor fun!

THE MOVIE

For more pictures from the festival:

http://www.facebook.com/album.php?aid=125785&l=26f35&id=607925223

New York!

2008-06-12T20:41:00.003-07:00

You can go to New York to look at beautiful architecture, to visit famous museums, to shop until you drop, to eat dinner at some of the best restaurants in the world. You can chill in Central Park on a blanket and eat a tasty salad, or you can take the boat and see the Statue of Liberty during sunset. We did a little bit of everything but first and foremost, like Chloé would have said it; we partied like we did the 31st of December 1999 – every night!!!

Being used to travel alone and arrive at different train- and bus stations or airports without knowing anyone, I have to admit that this was something special. The last time someone waited for me on an airport with my nametag must have been when I came home from my “around the world” trip four years ago. Thanks a lot Chloé, Emma and Matt, it was so cool!

The crew; Chloé, Robert, Emmanuelle and Mathieu.

Imagine that you arrived at the John F. Kennedy airport just an hour ago. After you finally escaped from the immigration officers you heading to the EXIT sign!!! You know that one week ago some friends you haven’t seen since last year, told you on MSN that they would drive all the way from Montréal to pick you up. Imagine the feeling when the door goes up and there they actually are.

The Statue of Liberty

The Skyline

NYPD Blue!

Time Square!

I don’t even know where to begin or what to tell. Everyone should visit New York and feel the vibe of Manhattan. You haven’t really seen the impressing skyline before you have really seen it. I guess also that after a short week in the city with 3 crazy friends I am better off with keeping some of the stories for myself. Like in Bangkok, “What happens in New York, stays in New York”, but nobody included mum and dad should worry too much!

Lunch in Central Park!

Some New Yorkers in the Subway!

More locals

Feeling ghetto in the bus drinking from paper bags

I want this "Park" in Bergen!

Dinner time!

Getting ready to party!

Singstars at the caraoke bar

Being totally tourists!

There is a short story that I just have to tell anyway! The last night at around 4 o’ clock in the morning we decided to return to the room. However Matt and I had taken a couple of the “reserved” table signs from one of the nightclubs. With more than "a bit" of alcohol in our veins we for some reason agreed that a short photo session was the perfect idea. Of course it wasn’t busy in the streets at this time, but the poor people around us must have been raising their eyebrows. Anyway the outcome was that we found the pictures hilarious and got some extra party energy, and returned to a bar and kind of “owned” it.

These guys are reserved!!!

Once again I have to thank you, Chloé, Emma and Matt. It was the greatest days, and I can’t wait to visit you in Montréal later this summer!!

WE WIN!

More pictures from New York:

http://www.facebook.com/album.php?aid=125757&l=138d6&id=607925223

Road trip in Iceland!

2008-06-12T20:41:00.001-07:00

The sun is shining, and the day is close to perfect. Emma is a few meters below me and we have agreed that we have to get to the top of Seljalandfoss. Suddenly a rock is falling towards me and I am shouting "Emma, watch out". The rock is hitting my knee...AUCH! Focused on climbing to the top we almost forget that getting to the top is always easier than climb down afterwards!!!

Emma on the top of Seljalandfoss

The street where Brillo lives

Me on the coolest bicycle ever!

Brillo (to the left) and some of his friends

I arrived in Reykjavik a couple of days earlier, and after a couple of days hanging out with Brillo, an Italian friend, and his friends in more and less trendy places I had to see more of Iceland! The biggest earthquake since 2000 stroke the island just a week ago and the damages were on everyone’s mouth.

I had to get out of town and into the wild!

In search of Gullfoss

Gullfoss

An active geyser

But how? with a low budget I considered hitch hiking as the best solution. You can learn a lot about a country and its people by jumping into different cars and meeting different people. However, I felt also the time pressure since postponing the flight to New York was NOT an option. I don’t really believe in angels, but Brillo’s flat mate, Sabrina, saved my trip when she the next morning ask me if I wanted to take her car.

The past has always showed me that one good coincidence always is followed by another, so when I met the cool and cute French girl, Emma, it didn’t really surprise me when she said, JEAH let’s go together!!!

After have seen Reykjavik disappear in the car mirror, we headed to see some geysers, huge waterfalls and the city were the epic center of the earth quake were. Emma must be one of the most interesting girls I have talked to, and once she even traveled from Canada to South America with her tent and bicycle.

The beach with black sand near Vik!

It soon became quite obvious that Iceland is just a gigantic volcano; big rifts in the earth, black sand on beaches, and fascination landscape. It is supereasy to drive around on Iceland, a main ring road, No.1, takes you all around the island, but make sure that you’re not running out of gasoline, we almost did.

On the glacier Mýrdalsjökull

We hiked a bit, visited the glacier Mýrdalsjökull, saw some interesting rock formations in Vik, were witnesses to a Icelandic mare (hoppe) giving birth in the middle of the night, and were amazed by the first tottered steps of the little foal (føll). However, to me the fantastic view from the top of Seljalandfoss was probably the highlight. After we wake up 6 in the morning we started the climb, and after the little “rock” situation we made it to the top. The view was nothing but fantastic, the weather was perfect, and the waterfall that attracts tons of tourists every day was just mine and Emma’s!

Early, early in the morning!

Seljalandfoss

Looking at the inactive volcano, Hekla!

The last hours of my stay in Iceland were also interesting. It is possible to take this special airport bus that stops for a couple of hours at the famous Blue lagoon. The geothermal water had actually a really blue colour. This is the only place I’ve been to where it seemed to be perfectly normal for men to put on a “mask”. To me it looked a little bit like when I was in the army and we all had to cover our faced with camouflage painting.

The Blue Lagoon!

I have never felt fresher on a flight before, and was smiling when I saw Iceland fading away from the plane window. I could only imagine how different it would be to arrive in the Big Apple just 5-6 hours later!!!

More picture from Iceland:

http://www.facebook.com/album.php?aid=125740&l=86d5d&id=607925223

Hey hoo, let's go!!!!

2008-05-30T15:55:00.000-07:00

Hanging out with best friends before leaving Norway!!!

Friends and family, it is time to hit the road again!!! The summer is coming up, and it feels good to leave books, study halls and examines in Bergen; it's time to visit new people and new places. My friends just headed for the city, and with a bottle of wine and a lot of expectations it is perfect to start blogging again!

Partying with the international students on the "Welcome Week" @NHH

Cabin trip to Krambroden with CEMS Club

The night before a long trip is always special. You start to think backwards and forwards at the same time. So much has happened this semester in Bergen; UKEN, CEMS Club and trip to Stockholm, new job, master studies etc. Then I think about all the great things I will see the next months.

Me and my niece, Celine!

Trip to Ulvanosi with Raymond and Anders. Easter holdiday!

Most Norwegians at my age remember the “Absolute Music 9”-album, and of course we listened to it tonight. It strikes me that “Go West” by Pet Shops Boys, which is playing right now, says it all…It is time to GO WEST! Tomorrow evening I will party in Reykjavik, and soon I will walk down at Manhattan in N.Y.

AIESEC's "animal party" in Oslo!

The NHH CEMS crew at Nordic Forum in Stockhom, April!

The craziest thing is maybe that Matt, who I met in South Africa 4 years ago, will come all the way from Montreal with his friends and meet me at the John F. Kennedy airport in N.Y. It is nice to leave and meet friends the same week!!!!

You are welcome to “join” me for this trip, and feel free to give me feedback and tips for how I can improve my blog!

Celebrating my 25th birthday with friends and familiy!

My parents and me

17th of May together with Linn Therese

I hope that you all will have a fantastic summer!!!!!

-Robert

BBQ with AIESEC NHH, Helleneset!

Spending the last rubles in St. Petersburg!!!

2007-10-14T14:31:00.000-07:00

300 left, 250 left, 200 left…! I could have been referring to my rubles, but I am talking about all the stairs you have to go to get to the top of the gigantic and beautiful Saint Isaac's Cathedral. When I got to the rotunda on the top I had the view that Olga had told be about, a 360 degree view of a fantastic city.

The Saint Isaac's Cathedral

It is always a weird feeling to be back in Norway after a longer stay in another country! Full of thoughts about the all the great places I have seen, the new culture I tried to understand, and maybe most important of all, the great, smart and friendly people I have met! Thanks a lot to all of you! You made my Russian experience unforgettable!

On my way back home I spent 5 days in St. Petersburg, and a couple of days in Moscow and Copenhagen.

The Church of the Savior on the Blood

There is little doubt about where you find the cultural capital in Russia. When I was walking around in the St. Petersburg I had a feeling of being in an outdoor museum. Majestic buildings everywhere, small canals and bridges, boats on the river, and the big shopping street Nevsky Prospekt where my last rubles were spent. However, most the money wasn’t spent during daytime. The nightlife of the city last until 6-7 am :)

The famous Hermitage

Leon and his girlfriend Helen were among the great and interesting people I met in St. Petersburg. Leon is a 22 year old upcoming fashion designer, and one evening he invited me to a up class fashion show. Models on the catwalk, trendy music, trendy people and trendy drinks. “To see and be seen” is a well used, but adequate quota, and although I obviously didn’t fit in, I had a good time.

Check out Leon’s collection on http://www.leoncrayfish.com/ !!!

So what now? Earnestly I don’t know! Maybe in Bergen, or maybe not! Time will see! One thing is sure, this is not the last words on this blog! I am wondering where I will go next time! Europe? America? Study? Work?

? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ?

More picture from St. Petersburg:
http://nhh.facebook.com/album.php?aid=61209&l=c0090&id=607925223

Contrasts – in search for Mongolia!

2007-09-24T02:59:00.000-07:00

A warm cup of Russian milk-tea, a warm blanket, some early Siberian winter outside my kitchen window and my favorite music on my ears! I love my Ipod. It is time to write the report from my trip towards Mongolia!

12 days ago I was sitting at the office in my business outfit; I had problems doing my analysis ‘cause I was dreaming about the high mountains and the fresh air! I did some quick research about the Altai Mountains on the internet! 11 days ago I changed my mind, I wanted to go further, and climb mountains close to the Mongolian boarder. The beauty of being an independent and spontaneous traveler is that everything is possible!

Someone told me about Tuva, a region somewhat 2-3000 km from Novosibirsk, yes I know it is far, where I could find even higher mountains, a dessert, people that believe in Buddha and, if I was lucky, maybe some camels! With this inspiration I packed my sack, my warm clothes and headed to the road! I have to admit that I felt a bit like Jack Kerouac (the author of the fantastic novel “On the road”) when the first car stopped and the driver said something like “jump in”. I had started my search for Mongolia, and I smiled to myself when the Russian countryside was passing outside like in a cartoon movie (you know when the same tree or the same house is passing over and over and over again).

The first day I passed 3 cities, and tried to explain 3 drivers what a lonely Norwegian was doing hitchhiking in Siberia! I ended up in Krasnoyarsk, a city 900km from Novosibirsk. I lived with a Russian friend of a friend! Food on the table, friendly smiles! Russian people are amazing if you are willing to meet them on their premises. I could spent the rest of the day explaining all the things I saw along my way, or all the crazy stories from different drivers, like the one about a friend that was eaten by a bear, or how it is to have no luck with the thumb in the middle of night and then be forced to crawl into the tent in a farmers field and feel extremely lonely under the stars, but with so many different impressions after 10 days I have to choose two of them:

A meeting in the desert!

After 4 days I had seen Buddhist Monks, visited temples, and explored Kyasil, the centre of Asia! I had also experienced how it is to be stung by a tropical bee (got damn it), and how that make, not only your finger, but your hand, your whole arm swollen. I just had to forget my climbing planes! But as many other travelers know, when a bad thing happens, something else will turn up and save the day!

Along the road I showed a Tuvan man my map with a lake in the middle of the desert between Russian and Mongolia, and even though his Mongolian was better than his Russian, it was impossible to misunderstand. I had to go! With a big swallowed thumb it took me only 30 minutes to stop a car that took me 400 km into the desert. It stopped where the asphalt road ended…!

I don’t know much about deserts, but ‘cause this is the most northeast desert on the earth, I knew that it would be cold in the tent! A map of a desert and a lake 20 km from the road doesn’t help much when the sun goes down and the temperature is crawling towards zero. Luckily and because I was somewhat worried I didn’t go far from the road before I started to look for a place for the tent (to search for an open space is not that hard in a desert by the way). Guess what! Someone showed up! With absolutely no chances for a normal conversation (she spoke the local language, which you can compare with the laps (samer) in Norway) it took me more than a second to realize that she invited me to her village and home. When I think about it, she must have been kind of shocked. She had never seen a foreigner before. It is probably not everyday a lap meets, let say a tourist from Madagascar on Finnmarksvidda (the region up north in Norway) either!

I was off the road, and in a warm house with her whole family. I ate traditional food, played with the kids and tried to learn about their religion! The world is so diverse!!! This was just one of the moments as Amanda refers to as “A bang, when you realize that you found something that you were looking for and that you didn’t even know that you were looking for!” Dara told me when I left “Rob, you gotta find a real БАНЯ (banja, the Russian version of a sauna). I found it that night! So much better than another night in the tent!!!!

The next day I walked for 20 km to find the lake, and I found Mongolia. I desert is just like you think it is! Big, big, and with almost no life! In a desert you can use the mountains in the horizon to navigate, it is extremely hot and you are thankful as long as the wind is sleeping. When I came to the boarder, I realized that Stas from Moscow was right; you can enter Mongolia without a visa!

Siberian truck drivers eat horse meat!

“Back” in Russia, and with the eager to just continue my trip for ever, I had to think about the return. I took another route back through a valley colored by the autumn colors, a river as blue as the ocean that surrounds Cuba, and more shocked people seeing me walking by the road. The way back home should be a travel through time; I am sure that Norway was somewhat like that 50 years ago. The funniest lift was with a driver that drove from his village with 4 goats in the back seat.

But for some reason the people that stopped on my way home had mostly one thing in common, they were truck drivers. Proud drivers of the so-called “Kamas” (truck), drivers with a special smile, a big belly and love for the nature that they are surrounded by. With one of them I went 12 hours, non stop. There is no “resting-rules” like we have in Norway! Sometimes I was sure that they would fall a sleep. When we passed one of the mountains peaks (2208 meters above sea level) the driver, named Andrey, drove me to a small little house. In this house there were 6-7 other truck drivers. They had a rest house there, and it was obvious that there hadn’t been any woman around there – ever. But who cares if it is dirty and simple when you are tired and hungry. Coffee, bread and horsemeat from a hermetic box were as good as anything else. I just read Ina Elise’s travel letters from her ongoing sailing trip, and how she realizes that the first impression that you have from different people can be seriously, or brutally wrong! She talked about changing her “mental schema” on people (you can learn about it if you read psychology). She just wrote about my feelings, I still have so much to learn about not to judge anyone before I know them, and I will never judge any truck driver ever again. They have a special culture, and for sure they can take you for many miles!

(All this cost me only 1200 Rubles which is 3-400 NOK or 80 USD)

It is maybe kind of strange to dedicate a travel letter to someone, but on this trip a thought a lot about my grandfather who passed away when I was somewhere between Abakan and Kamarovo. But I was blessed with good news as well: Christine got a daughter the night after! I am an uncle now! Good and bad news, life is full of contrasts, like Russia!

Cheers!

For more pictures from the trip:

http://nhh.facebook.com/album.php?aid=58619&l=238ad&id=607925223

http://nhh.facebook.com/album.php?aid=61194&l=fccb9&id=607925223

Out of balance – Again!

2007-09-13T01:51:00.000-07:00

Hey people, I just realized that I have to be more international on this blog. So from now on, I hope Amanda in London, Adam (where ever you are), Marieke in Africa, Matt in Canada and so on can understand more than only the pictures on this page!!!

…..and it is not my money account that it out of balance, it is my mind! I have started to dream again, and that can be very dangerous for my careerJ

As you all probably know I hade some “start-up-problems” in Russia. A totally new place, different working culture and so on, blew my mind, maybe more than ever before! But I am adjusted now. I am a little bit Russian. I am washing my clothes by hand (almost truth, I have some nice friends that sometimes let me use their washing machine too), I am drinking to many beers and I am not so polite anymore, but just direct and precise. No reason to hide any feelings in this country, and as Dara, a mate from London that has been here for 5 months says “The beauty of it, is that if you have a really bad day, you can look angry and answer in a harsh way, and nobody will even lift their eye browns”! “In London I always had to smile and be to nice all the time!”

The culture is wicked and I don’t care anymore that all the material stuff around me has a lower standard than in the west. To see other foreigners, and the way they are surprised and struggle to fit in, is just like seeing me in a “back-in-time-mirror”, and then I just have to smile.

Pavel, Dmitry, Polina, Maria, Alexander, Shu, Olga, Anya, Artym, Dara and so on is all people that makes my days cool, and full of action! This week for example Dara took me to a part of the city, which is like he said it “The Russia like you imagine it before you get here”

And it I was truth, I was thinking of grey buildings and people drinking in the streets before I got here! Take away the people and it would be a dead city! Of course every city would be dead without people, but the buildings looked like they had died many years ago. Grey, cold and very
Ex USSR.

But just as Russian people, the house buildings have a facade that tricks you. You have to get under the surface of everything in Russia to really understand, and appreciate it. And in these situations it's great to have people like Dara around. He has been here longer than me, and took me into a family that he knows. The mother treated me like I was the boyfriend of her daughter, and because I only hav good experience with “mothers-in-law”, it was great to be a guest in that house!

Full of food and with a big smile we headed back to the city center. But because the busses have no time schedule here in Siberia, and the bus drivers seems to drive home whenever they want (it was 22:00), we had to hitch hike – I still have something to learn!

But I forgot completely the reason for why I started this blog-letter in the first place. It was all about balance. Hmmmmm. Ups and downs as always "on the road", but the up's has been able to practically kill all downsides! Even the fact that my long distance relationship to the beauty in Montreal just had to end is dealt with. This place is not the worst place for a single Norwegian!

So what am I dreaming of? I am sorry mum and dad, but I am dreaming of anything but going back to Bergen and study. Adam, the guy from Poland has hitchhiked all the way to Shanghai, and will not return before he has seen all continents (!!!!!!!!!!!)
(see his blog: http://www.adam-iwanski.blogspot.com/ ) Furthermore one of the coolest girl I have ever met from NHH, Ina Elise, is sailing towards South-America at the moment! What an adventure!!!! (http://www.prosjektrx2.no/) and then we have my friend Tore, who just jumped-off NHH and moved to New York to do his master
http://www.langhellen.blogspot.com/

I have to say it again, I am dreaming of anything but going back and study in Bergen. And the best part, I can do whatever I want. No one needs to go back and live an A4-life (can I say A4-life in English? anyway it means mainstream).

I just need to find out what I want most, and it which order. What a luxury problem!

Since I probably will “come down to earth” again as soon as my Russian visa expires and I will meet my good friends back in Norway next month, I have to do at least one crazy trip more here in Russia!

I will go to Tuva, it is a mountain region (1000 km from here) where I can visit some Buddhist Monks, relax and climb! And all I got is one tent, a sleeping bag, some ok shoes, “Iris ull” (warm cotton clothes), 30 useful phrases for small talk when I am hitch hiking, my thumb and my self – and of course my 100 USD bill to get me out of any trouble.

Cheers and Love!

-Rob is going on the road-

Novosibirsk – The report from Siberia!

2007-08-19T20:15:00.000-07:00

For noen timer siden gikk Brian, Adam og jeg rundt i Novosibirsk. Vi kjøpte rips og bringebær av en gammel babuska ( = bestemor )og drakk hver sin øl. Det er søndag, og vi tenkte at vi bare skulle hoppe på en buss og se hvor den tok oss!

You find Lenin everywhere in Russia

Midt i Sibir ligger det en stor, stor by som heter Novosibirsk. Jeg vedder 1000 Rubler (100 Rubel = 1 krone), på at du aldri har hørt om denne byen før. I hvert fall vet du ikke noe som helst om den(?) Jeg husker i hvert fall at jeg tenkte ”Oh-shit-det-er-jo-langt-i-helsikkens-i-ingemannsland” da jeg tastet inn Novosibirsk i Googel Earth i april en gang! Men jeg tenkte selvsagt ”der må jeg”! (Jeg vet jeg ikke er helt normal).

Da jeg satt på toget og såg byen i horisonten, stige frem fra ingenting, fikk jeg litt assosiasjoner til flyturen jeg hadde innover i regnskogen i Brasil for 3 år siden. Da ankom jeg nemlig Manaus (millionbyen midt i regnskogen), og det var like surrealistisk at der yrer det og lever like mange folk som i halve Norge! Vi er små der hjemme folkens!

Det er nå en måned siden jeg ankom Russland, og jeg har vært i Novosibirsk halve tiden! Siden det var litt for kjekt i Moskva ankom jeg her ”just-in-time”, dvs et par timer på puten før det var på med dress, skjorte og slips! Work!

Byen, folk, og kultur!
Hvis noen tror det er kaldt, surt og ille om sommeren her, så må jeg skuffe dere. Etter mail og sms å dømme sliter dere mer enn meg der hjemme! Vinteren er riktig nok beinhard, men siden jeg ”hopper av” i oktober, vil jeg bare så vidt få smaken på minusgradene. For nå er det sommer her! Riktignok har temperaturen nedjustert seg fra toppen på 25 grader, men regn har jeg ikke sett mye av! Øl i parken, og russiske gaseller i svært korte skjørt og astronomiske høye heler sprader rundt over alt. Sibirske jenter er kanskje en av de best bevarte hemmelighetene i verden. Jeg hørte om det i Moskva, men det er det er mildt sagt overraskende og overveldende.

Togstasjonen

Forskjellen på fattig og rik er veldig synlig. Mannen i gaten tjener i snitt 8000 Rubler (2000 kr) i måneden, og da inkluderer jeg leger, professorer, regnskapsførere osv. En helt syk høy lønning her borte ligger på 8000kr. Hvordan folk får hjulene til å gå rundt er et mysterium. Mange eier eget hus (hus som har gått i arv).

Leiligheten min koster 15000 Rubles (altså en dobbel månedslønn), og var blant de billigste å oppdrive i byen. Dette driver folk til utkantene. Jeg tør ikke en gang å nevne hva jeg tjener her, men det at jeg tjener mer enn alle de andre russerne, til sammen (!), på midt kontor er ingen hemmelighet. Folk fra vesten er sett på som en velsignelse.

Det å smile er liksom ikke en del av den russiske kulturen. For meg er det litt frustrerende, men jeg har funnet ut at man kan ha det litt artig med det også. For eksempel kan man spontan-smile, blinke eller lage en grimase til noen på gaten, og da sliter selv de mest hardbarka russerne. Da må de smile! Men når så få smiler, smiler jeg mindre og mindre for hver dag som går!

Men de er som oss nordmenn bare tilsynelatende kalde. Jeg hadde aldri forventet den gjestfriheten jeg har opplevd her. Telefonlisten min er full av nummer til folk fra her og i byene rundt. Alle har invitert meg hjem til seg, og de lover matgilder og fester bare for meg. For dem er jeg en attraksjon, og ingen skjønner riktig hvorfor jeg valgte å reise hit. Men så er det ikke hver dag de møter noen fra vesten heller!

I dag for eksempel kommer ikke mindre enn 10-15 russere til leiligheten min for å lage russiske måltider! De inviterte seg selv! Jeg skulle likt å se meg og mine i venner i Bergen reise hjem til en utlending for å lage norsk tradisjonsmat bare for han/henne. Det skjer bare ikke!

Novosibirsk er den 3. største byen i Russland. Innbyggerne sammenligner seg alltid med Europa, og anser Moskva og St. Petersburg som milevis lenger fremme. Det er nok mye sant i det. Standarden er ikke helt på topp, men de senere årene har utenlandske investorer fått øynene opp for byen, og ting endrer seg fort. Det er nok å gjøre for den som har penger. Klubber, restauranter, og kafeer popper opp overalt.

Eksempler som minner meg på at jeg er langt hjemmefra er ting som at bussene ikke har noen rutetid, de kommer når de kommer. Varmtvannet kan være borte i over en uke uten at noen hever øyenbrynene, bilførere vurderer ikke å stoppe for fotgjengere, og biler som man bare ler av i Norge, kjører rundt i overtall (politifolka kjører også rundt i Lada).

Besøk av Adam!
Jeg nevnte så vidt Adam i reisebrevet fra Moskva. Bare en uke etter jeg ankom Sibir fikk jeg en sms: ”Hey, mate! I am on the train to Novosibirsk, do
you mind if I sleep at your couch a couple of days?” (Et par dager ble til nesten to uker).

Jeg kan vel knapt kalle Adam noe mer enn en bekjent, men likefullt hadde jeg aldri forventet å få besøk av noen fra Europa i løpet av måneden i Sibir. Vanvittig morsomt å henge ut med han, og Brian fra USA. Brian er en 22 år gammel kar fra Chicago, som også jobber i som intern i samme firma som meg. Å være tre fra vesten skaper ikke mindre oppmerksomhet, og hadde det ikke vært for våre forpliktelser langt her borte fra, så tror jeg ikke vi skulle hatt de helt store problemene med å ta oss til rette her borte!

Bilder fra da Adam var på besøk:

http://nhh.facebook.com/album.php?aid=45020&l=6fc06&amp;amp;id=607925223

Og en dag endte vi altså på en buss og føk ut av byen. Med Adam fra Polen med oss, kunne vi bryte noen av språkbarrierene (polsk og russisk er visstnok ikke så helt ulikt). Vi endte på et sigøyner marked, og der solgte de alt mulig jeg ikke kan fatte at noen kjøper. Og slik lever de dag ut og dag inn. På et tidspunkt forvillet vi oss langt ”inn” i dette markedet, og inn i områdene de bor. Det såg ut som en slagmark, og hunder løp rundt! Siden jeg skriver disse ordene snudde vi nok i tide. I følge våre russiske venner er det ikke den tryggeste plassen for tre utlendinger å reise på oppdagelsestur.

Adam reiste lenger inn i Sibir for å besøke nye sykehus i forrige uke. Han haiker på egenhånd og jeg ba han om ikke å snu før han er i Kina! Tror jeg inspirerte han litt til å reise, og han inspirerte meg til å dra lenger inn i Sibir!

Brian er nå en eller annen plass ”flygende” over Atlanterhavet. Hans sibirske eventyr er over!

Operahuset

Livet på kontorer, og leiligheten!
Firmaet jeg jobber for heter Excll Group, driver med litt av hvert. Organisasjonsstrukturen er noe intrikat, men kort fortalt så er Excell en del av et stort konglomerat Spin Group (bedrift som driver med mange forskjellige ting, som alt fra å eie et meieri til å drive med eiendom).

Excell sin oppgave er å være konsulent for alle de andre firmaene i Spin Group, samt at vi har eksterne kunder. Å sammenligne Excell Group med et internasjonalt konsulentsselskap ville nok være en overdrivelse. Men dette er en stor utfordring for meg. Jeg er glad Brian var her i starten. Han har jo lært en god del i løpet av månedene han har vært her, og jeg kunne dermed ta noen snarveier.

Man stiger fort i gradene her borte. Alle er manager, og nå er jeg blant de ledende i finansavdelingene (!). Det er vel en 3-4 høye herrer som virkelig kan sakene sine her, og resten er vel på mitt nivå.For tiden har jeg 50 000 USD som jeg skal forvalte på best mulig måte for en klient. Det er mildt sagt en crazy oppgave. Langt over hva jeg hadde fått lov å sysle med hjemme i Norge. Men med litt hjelp fra kontakter hjemme (professorer og folk fra næringsliv), håper jeg at jeg ikke gjør de største blemmene.

I tillegg holder jeg ukentlig presentasjoner for nyansatte om finans slik vi lærer det hjemme, og ellers så prøver jeg å lære mest mulig om hvordan det russiske aksjemarkedet fungerer. Å lære seg litt russisk har også vært et ”must”.

Kollegaene mine er toppers. De fleste er kvikke, og det er morsomt å være i et internasjonalt miljø. For uten de faglige utfordringene, er det også en utfordring å tilpasse seg en utenlands arbeidskultur og dere skjulte regler. Spennende!

Leiligheten min ligger midt i hovedgaten (a la Karl Johan i Oslo), og det har dermed blitt en populær plass for min russiske venner. De fleste bor hos foreldrene til de har fullført utdannelsen. De har rett og slett ikke noe valg! For dem er det en stor frihetsfølelse å kunne dra og besøke meg i byen! Jeg bor forresten ikke alene. Jeg bor med en annen kar fra firmaet. En merkelig skrue fra Polen, Piotrek. Han jobber i regnskapsavdelingen, og er mildt sagt ulik meg. Jeg har lyst å treffe folk og reise ut av byen til fjellene osv. mens han er mest interessert i å sitte inne og spille dataspill! Ikke akkurat ”perfect match”, men han er hyggelig på alle måter. Mitt mål er å få han med på en haiketur innover Sibir! Vi får se hva jeg får til!

Bilder av leiligheten og kontoret:
http://nhh.facebook.com/album.php?aid=45015&l=4ec51&amp;amp;id=607925223

Hilsen hjem:
Jeg håper at alt står bra til der hjemme! Gratulerer med overstått Anja, og gratulerer med kone Kristoffer!

Lykke til med mastergrad til alle studievenner, jeg kommer etter om ikke så lenge!

Bror, håper konserten gikk bra, og lykke til i den nye leiligheten søs!

Birte og Kilyoy-kontor: send noen innover Sibir!

Og ”shit fiske” Marius og Anders, jeg skal snart på fisketur med faren til venninne her borte fra. Øver på russiske fiskegloser.

Finn deg et fint kryp inn i New York, Tore, jeg kommer over dammen før du vet ordet av det! Jeg lovte deg bilder av the lads, her er noen: http://nhh.facebook.com/album.php?aid=45014&l=a6bea&id=607925223

-Rob in Siberia!

Bilder av byen: http://nhh.facebook.com/album.php?aid=44984&l=23455&amp;amp;id=607925223

Nytt kryss i ”hva-jeg-skal-gjøre-før-jeg-dør-boken: Den transibirske jernbanen!

2007-07-30T02:44:00.000-07:00

Store lynnedslag i horisonten lyser opp landskapet. Jeg er i Sibir, og toget tøffer gjennom Russland. Det begynner å lysne, og jeg er den eneste som ute av kupeen. Alle andre på toget er russere, og er synes neppe dette er like spennende som meg! De sover. En 3 dagers togreise er snart over, og jeg er litt glad jeg snart er fremme! I det jeg ser høye bygninger i horisonten vet jeg at det er Novosibirsk jeg ser! Her midt i ingenmannsland skal jeg bo de neste månedene!

Da jeg entret kupeen i Moskva for tre dager siden hadde jeg mange forventninger om hvordan det ville være å ta den transibirske jernbanen. Jeg tenkte Vodka, forlatte landsbyer, vakkert landskap og et tog som så vidt går fremover. Jeg hadde litt rett, og litt feil!

Slik fikk jeg paa et vis tak i en billett!! Russisk er et vanskelig spraak!
Først vil jeg bare anbefale alle som har tenkt seg på togtur gjennom Russland til å bestille sovekupé! I en helt grei kupé sover man da med 3 andre. Og ikke forvent deg å finne noen som snakker engelsk! Jeg traff verken personell eller reisende som snakket annet enn Russisk. For å si det sånn, jeg var en attraksjon på toget!

Halve reisen delte jeg bare kupé med en mann i 60-årsalderen. Det eneste jeg vet om han er at han heter Konstantin, og at han liker å høre på folk som spiller gitar. Siden jeg ikke kan et ord Russisk, og han ikke et halvt ord engelsk ble det mest peking. Og hver gang kom tilbake til kupeen pekte han på gitaren min. Jeg tror jeg har spilt alle 60-70 talls slagerne jeg kan 5-10 ganger!

Romkammerat, Konstantin!

Men hva kan du egentlig forvente deg? En ting er helt sikkert. Forvent deg vodka. Mye vodka. For å være ærlig, forvent det for mye vodka. Konstantin tilbød meg selvsagt vodka, men han drakk en sipp eller to. ”Galskapen” begynte egentlig da Ivan og Dmitry ble våre ”kupé-kamerater”. To karer på 20 årene med masse russisk pølse, og enda mer vodka! Og siden jeg var åpenlyst utlending ble ikke drikkepresset mindre. Jeg var sveiseblind før jeg rakk å si verken ”det er nok” eller ”vodka”. Gutta drakk meg selvsagt under bordet, og verre skulle det bli. Selv da jeg trodde at spisekupeen var et fristed tok jeg feil. De flokket seg snart 5-50 russere rundt meg, og de hadde bare en tanke i hodet. Skjenke denne unge mannen. Heldigvis greide jeg å kontrollerer inntaket etter hvert!

People and Voka:

Ellers var det mye landskap. Men også mye homogent landskap. Mye skog, men også flere landsbyer. Jeg skulle egentlig ønske at jeg kunne tatt jernbanen helt til Beijing. Det er nemlig mer variert landskap på andre delene av reisen gjennom Russland!

Jeg kan definitivt anbefale en tur med den transibirske jernbanen. Og at togene går så himla trengt er bare en myte.

Bilder fra vinduet:

Flere bilder fra togturen:

http://nhh.facebook.com/album.php?aid=42227&l=39763&id=607925223

On the roof of Moscow!

2007-07-29T22:20:00.000-07:00

Klokken nærmer seg midnatt. Det er mørkt, men byen lever. Omtrent 40 meter over bakken klyver jeg to meter etter Stas. Stas fortalte meg i går at han har klatret til topps på de fleste høye bygninger i Moskva. Jeg tvilte. Nå vet jeg at han snakte sant. Vi har ca. 10 meter igjen til toppen! Mannen er gal, men jeg vet han vet hva han driver med!!!

Det er rart å tenke på at jeg i begynnelsen av måneden var i Canada, og at jeg bare så vidt fikk meg en tur innom Norge, en liten fest med vennene, en klatretur med Tore (han som var i Barcelona samtidig som meg) og fisketur med Marius før jeg landet i Moskva!

Det første jeg gjorde var å skrive en SMS hjem! Russland er annerledes. Fordi jeg har oppholdt meg i Europa og Nord-Amerika det siste halvannet året, har det å reise liksom ikke ført til de helt store kultursjokkene. Russland er annerledes! For det første må man ha visum for å komme inn hit (noe som er historie for seg selv, jeg fikk visumet i siste minutt), og skal man ha et multiple visum må man blant annet ta HIV-test. Men det er bare starten. Folk snakker mildt sagt lite engelsk her, de kjører som noen galninger, og politiet kjører faktisk rundt i lada. Dette bør jeg kanskje ikke skrive, men jeg har allerede betalt meg unna trøbbel to ganger. Korrupsjon, vodka og ekstremt vakre damer er bare noen av stikkordene. Russland er annerledes!

The Hard life in Moscow

Politi og gatefeier

Russisk lunsj

Siden man kan lese om Stalins byggverk, korrupsjon, vodka og den røde plass i de fleste guider skal jeg fortelle deg om 3karer jeg har møtt de tre siste dagene!

For hvem er egentlig Stas?

Navn: Stas
Alder: 26 år
Fra: Moskva, Russland
Yrke: Kjemiker som jobber som frilansfotograf
Hvordan traff jeg han: Han lot meg sove på sofaen! (Sjekk ut http://www.couchsurfing.com/ så skjønner du litt av hvordan jeg reiser denne gangen).

Som sagt blir ingenting som forventet når man ikke har noen plan. Og jeg aldri truffet noen som lever mer fra dag til dag enn Stas. Og med det mener jeg ikke at han er en stakkarslig fotograf som strever med å få endene til å møtes. Stas tjener nemlig mer enn nok både hvite og svarte penger. Likevel nekter han å leve noe middelklasse liv. Selv om Stas har en liten leilighet er han også husokkupant i hjerte av Moskva, og i ”hans” lille leilighet har jeg altså bodd de siste dagene! Og de klubbene, menneskene, og stedene jeg har vært tror jeg ikke jeg utdype så mye om her, men at det har vært opplevelser langt fra hva jeg kan greie å forklare her er i hverfall sikkert. Så hvor er bildene. Stas har bare en regel: Ingen bilder av han, eller stedene han tar meg med! (Bildet over er snikfotografert av han da vi gikk gjennom sentrum).

Ingen andre enn Stas kunne tatt meg med på toppen av den bygningen (30 etasjer)…! Det var vilt.

Navn: Valera
Alder: 18 år
Fra: Moskva, Russland.
Yrke: Student
Hvordan traff jeg han: Tilfeldig på gaten, han ville vise meg byen!

Jeg vet ikke helt hvorfor, men denne gangen hadde jeg verken kart eller guidebok med meg, og da må man vel kanskje regne med at man blir litt ”lost” i en by med offisielt ca.12 millioner innbyggere (folk flest her tror det er minst dobbelt så mange). Og for meg var det å ”gå seg vill” det beste så kunne hendt meg for et par dager siden!

Med minnene fra kommunikasjonsproblemene jeg hadde med folk i Kina, tenkte jeg at ”dess yngre, dess større sjanse for at de snakker engelsk”. Valera sto der liksom med sigaretten i munnviken (som alle andre russere), og han såg like lite vennlig ut som alle andre. (Å smile er liksom ikke en del av den russiske kulturen). Likevel er Valera bare et eksempel på hvor feil man kan ta av en russer. De er nemlig helt vannvittig gjestfrie.

Jeg: ”Do you speak English”
Valera: “Yes, I am”
Jeg tenker:Hurra, endelig noen som kan fortelle meg noe, og sier: ”I am looking for the Red Square” (den røde plass).
Valera: ”I can show you”

Jeg trodde selvsagt at vi dermed var like i nærheten. Men vi var langt unna. Valera fortalte meg at han egentlig hadde en fridag, og mer enn gjerne ville være min personlige guide. 30 minutter gikk vi gjennom den monster-store byen før vi kom til den røde plass. Og innen tid hadde han fortalt meg om alt vi såg rundt meg! 100 ganger bedre enn Lonely Planet! Etter en lang dag, avsluttet vi med en middag på en typisk russisk resturant. Så måtte Valera hjem. Valere forsvant på en måte like fort som han dukket opp. Jeg glemte å spørre etter kontaktinformasjon. Noen mennesker bare dukker opp og gjør dagen bra. Valera er en av dem!

Navn: Adam
Alder: 23 år
Fra: Warszawa, Polen
Yrke: Student
Hvordan traff jeg han: Han fikk også sove i den illegale leiligheten til Stas.

Adam er 23 år, studerer medisin på 4 året, og ser på verden omtrent helt likt som meg.
Skremmende!

Adam skal jobbe på ulike sykehus i Russland de neste 3 månedene. Det er mangel på legepersonell i Russland, så derfor er Adam mer enn velkommen selv om han ikke er ferdig utdannet.

Jeg har bare kjent Adam i 12 timer, men jeg vet at hvis Adam bodde i Bergen eller jeg bodde i Warszawa ville vi vært gode venner. I det jeg våknet langt utpå ettermiddagen nest siste dag, merker jeg at i tillegg til Stas er det en annen i leiligheten. Adam forteller som reisen sin via St. Petersburg Byen høres fantastisk ut, så jeg vet allerede nå at jeg må innom dit på veien hjem.

Jeg vet ikke hvorfor jeg synes Adam var en bra kar, men på et tidspunkt var vi på let etter et sted å spise, og vi spurte en russer om tips! Etter at han viste oss en helt ok restaurant spurte han hva vi to gjorde i Russland! Da vi fortalte han at vi var her for å jobbe begynte han nesten å takke oss! Han fortalte at det var vanlig at alle forlot Russland for å jobbe. Veldig få kommer hit! Kanskje jeg bare synes det var kjekt å møte andre som også velger litt annerledes.

Moscow State University

For flere bilder fra Moskva:
http://nhh.facebook.com/album.php?aid=42224&l=b4039&id=607925223

Russia here I come!

2007-07-15T23:29:00.001-07:00

Det er tidlig og morningen og kafféen putrer på kjøkkenet. Sekken er pakket og det er bare 2 timer til flyet går! Kribler i magen!

Så hvorfor kribler det litt ekstra denne gangen? Det er nok flere grunner til det, men som vanlig har jeg bare en billett, ingen hotell, ingen plan...helt alene i Moskva om få timer. Spennende. Utallige muligheter. Hvor sover jeg neste natt?

Helt uten plan er nok ikke helt denne reisen. Jeg skal nemlig gjøre min første relevante jobb for et Russisk konsulentselskap, Excell Group, og når jeg fikk velge hvor jeg ville jobbe blant de 6 største Russiske byene, valgte jeg en jeg aldri hadde hørt om, Novosibirsk. Det er den tredje største byen i Russland, og ligger midt i Sibir (nord for Mongolia). Det er stort sett alt jeg vet.

Men selv om jeg skal jobbe, og skjorte og slips denne gangen er med i sekken, er fortsatt gitaren, og slippersene med. Det skal nemlig også reises. Og foruten at jeg starter i Moskva, så har jeg bestemt meg for å oppfylle en drøm på veien til Novosibirsk! Jeg skal fikse meg en billett med den transibirske jernbanen! Spennende!

Til alle jeg ikke har fått sett på uendelig lenge på grunn av eksamensperiode og turen til Canada, så håper jeg at jeg ser dere igjen når det nærmer seg jul!

Vi mailes!

PS: Hvis noen synes dette virker litt skummelt, så kan jeg berolige dere med at jeg til enhver tid har 100USD på innerlommen. Jeg leste en gang en artikkel om Russland, og der sto det at alle problemer oppstår kan løses så lenge man har 100 USD på seg!

Sommeren 2007: Montreal og ”pit-stop” i Norge!

2007-07-10T12:28:00.000-07:00

Matt padler taktfast sammen med jentene på styrbor side, og det hele minner meg litt om da meg og Matt padlet nedover Zambezi river i Afrika. Forskjellen er i midlertidig stor, for nå befinner vi oss i Matt’s hjemland Canada, og kanoen er byttet ut med en ”rafting-båt”. Akkurat nå er ikke elven så sterk, men vi kan allerede høre det suser og bruser lenger nede…!

Jeg skal fortelle mer om hvordan det gikk nedover elven, men et par ting skjedde før dette. Det vil si, det var knapt så jeg fikk fullført siste eksamen, klipt noen busker i hagen til morfar, og pakket kofferten før jeg var på Candadisk jord!

Meg og Anick

Jeg har på alle måter hatt noen fantastiske uker i Canada sammen med Anick, Matt og vennene deres. Det er lenge siden jeg har følt meg så hjemme noe sted som i Montreal, og det selv med min stakkarslige turist-fransk.

Matt, meg og noen av de morsomte menneskene jeg har moett!

Det er vanskelig å forklare hvorfor Montreal er en by i mitt hjerte, men jeg undres over at det kan være at menneskene der har mye av den samme mentaliteten som oss nordmenn, samtidig som de kanskje er mer liberale. Alt er på en måte litt friere der borte, uten at folk går fra sans og samling av den grunn!

I tillegg er kanskje den aller beste tiden å besøke byen! Med ca. 30 varmegrader var det til tider kanskje i meste laget, men hele byen yret på mange måter på samme måter som Bergen yrer om sommeren! Verdens største og mest anerkjente Jazz-festival gikk av stabelen. Og da snakker man kvalitet på øverste hylle, og ingen plass for listepop.

Manu Chao

Med 80% pur Jazz, ble det likevel plass til storheter innenfor andre genre; Bob Dylan, Van Morrison og Manu Chao for å nevne noen. Og i stedet for å ha en forholdsvis dyr festival som Quart og Roskilde, og ligge den utenfor byen, velger arrangøren og kjøre de fleste konsertene gratis og midt i hjerte av byen. Tenk deg en by en god del større en Bergen, og tenk deg videre at byen har flere Torgallmenninger spredt utover, og at man på hver av dem rigger opp en scene. Slikt blir det folkeliv av!

Likevel, mitt hotteste tips til den som skal til Montreal er å sjekke ut Sablo Café. Du finner informasjon på internett. Kort fortalt er det en liten kafé utenfor bykjernen hvor ulike musikere og vokalister samles hver tirsdag og improvosere ubeskrivelig bra musikk! Og så må du ikke glemme og besøke parken ved Mont Royal om søndagen og se på alle som spiller tam-tam!

Tam tam ved Mont Royal

Og ja, jeg skulle skrive litt mer om raftingturen. Det hele endte i et heftig stryk hvor hele gjengen gikk i vannet, og Matt, meg og en kar havnet under båten, og ”kjempet for livet” for å komme til overflaten. Bildene sier vel sitt! Litt av en opplevelse!

Oppsummert: Montreal er blant de byene jeg tror jeg kunne bosatt meg og levde lykkelig. Lenge!!!!!!!!!!

Helgetur til Matts hytte

Stopover i Frankfur

Stokkedalen med Marius

Klatretur til Voss med Tore

For flere bilder fra Montreal se:
http://nhh.facebook.com/album.php?aid=41149&l=b0416&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;id=607925223

og

http://nhh.facebook.com/album.php?aid=44942&l=0b0ac&id=607925223

Året som gikk…!

2007-07-10T12:25:00.000-07:00

Nyttårsfering, Nederland 2007.

Ett år har gått siden kom tilbake fra Barcelona, og jeg har nå bestemt meg for å ta opp igjen bloggskrivingen. Hovedgrunnen er at jeg flytter til Russland den 16. juli, men først en liten oppsummering av året som har gått.

Etter jeg kom hjem har jeg stort sett oppholdt meg i Norge, men med et langdistanseforhold har det vært en del utenlandsopphold, som Paris, Berlin og Amsterdam!

2007 startet med nyttårsfeiring i Gronningen hos Arjan med resten av gjengen fra Barcelona. Håper det blir flere sammenkomster med Barcelona-gjengen!

Våren har gått fort med en del studier, og nå som eksamenperioden er over ser jeg frem til å reise til Montreal, Canada, for å besøke Anick. Jeg skal også besøke Matt som jeg først ble kjent med da jeg reiste i Afrika i 2004.

Hyttetur, Påsken!

En av våre Uno-kvelder

Bursdagsfeiring, 26 april.

Ina og meg, 17. mai

The Boy Is Back In Town

2006-07-09T17:57:00.000-07:00

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; ”Everything that has a beginning has an end”. Et nytt halvår som vil være i mine tanker lenge er nettopp over. Jeg er tilbake i Bergen, og selvfølgelig regner det…!

Det er litt over 6 mnd siden jeg sammen med Tore satt meg på flyet til Buenos Aires for å besøke byen som fikk en spesiell plass i mitt hjerte i 2004. En supermåned med litt spanskkurs og litt reising fløy av gårde, og brått var jeg i Barcelona.

For de som har fulgt litt med på bloggen vet at dette året har vært fullt av begivenheter, alt fra karneval i februar, klatreturer, Barcelona-kamper, rallyløp, roadtrip til Bilbao osv. Takker alle som kom å besøkte meg, søren så kult vi hadde det…!

Men nå er det hele over, og jeg savner byen og folka. Den siste måneden var så begivenhetsrik at jeg ikke en gang vet hvor jeg skal begynne, derfor oppsummerer jeg kort: En supercool Red Hot Chilipeppers konsert, tur til Nord- Spania sammen med romkamerater, eksamensperiode som endte over all forventning og til slutt bare 3 ukers ferie inkludert besøk av Ine, Marius, Ola og Geir Arne!

Jeg sier som Tore; vi reiste hjem mens vi var på topp. De siste tre ukene var kanskje de aller beste. Barcelona er bare helt fantastisk, men alle de gode vennene jeg har fått er kanskje enda viktigere enn selve byen. Derfor var det naturlig å reise hjem sammen med dem.

Nå er jeg altså tilbake i Bergen, sånn rent fysisk, men tankene mine er fremdeles mest der nede. Så hva oppnådde jeg egentlig. Jo, jeg har bodd i bokolektiv for første gang i mitt liv, og føler jeg har lært mye av det. Jeg kan sette spansk opp som nytt språk på CV’en, og jeg har nye venner i hele Europa, det vil si en sofa å sove på i mange av de største byene i Frankrike, Tyskland, England, Nederland, Spania, Italia osv.

Men nå er jeg tilbake, og sommeren skal brukes til å tjene penger jeg allerede har brukt, kanskje reise litt rundt i Norge og bare treffe DERE…!

Jeg gleder meg!

2006-07-09T17:50:00.000-07:00

Her en noen av bildene fra den siste måneden:

Red Hot Chilipeppers

Jamies Last Night

Jeg og min Anick

Roadtrip to Bilbao

2006-07-09T17:25:00.000-07:00

Geir Arne, Marius og Ina i Barcelona

Manu Chao konsert

Fotballgjengen

Feiring av Sant Joan på stranden

Robert, Therese (SVE) og Karin (GER)

Fotballmerker er viktig

Avslutningsmiddagen

Siste bilde...på gjensyn!

Til fjells med Kalle Klovn, Kaptein Sabeltan og en utkledd Carl I Hagen

2006-05-23T16:33:00.000-07:00

Noen ganger har man mange planer, man pakker ned det nå "velkjente" norske flagget, hiver klatreutstyr, og alt som trengs for noen dager på fjellet i bagasjerommet til Polo'en (vi er nesten stamkunder hos Europcar) og drar ut av byen. Målet var samme plass som i påsken, men denne gangen var også Arjan fra Nederland med!

Hushov i grønt

Grunnen til at vi dro denne helgen var at vi ville se la Vuelta a Cataluña på hvor Thor Hushovd og Mads Kaggestad deltok.

For å være på den sikre siden var vi på plass i god tid før selve løpet startet. Vi ble nesten litt halvusikre på om vi var på rett plass da vi kom, for det var ikke en sjel der, så der sto vi å viftet med flagget vårt in the middle of ingensteds. Ettersom løpet nærmet seg kom det en håndfull gamle gubber grå i håret, ur-katalansk.....ellers var det bare politi og se. Vi var liksom det unge innslaget av publikum.

Så kom de oppetter fjellsiden, og midt i klyngen fikk vi øye på Hushovd og heiet og viftet febrilsk. Et lite vink fikk vi i retur og dagen var reddet. Så skjer det som så ofte skjer, selve høydepunktet på helgen blir noe så uventet som flask-race slash flaske-jakt i den spanske fjellheimen. Det hele kickes i gang av at en T-mobile bilene sveiver ned å roper...”ere normænn” eller noe sånt på dansk....vi sier ja og han sier “ja, da blir det flæsker”.

Uten mat...(!)

Hylende glade som unger som får russekort danser vi seiersdansen og de gamle mennen tror det klikker fullstendig for oss. Anyway det er da vi kommer på at det sikkert ligger flere flasker i veikanten....vi var ikke de eneste som tenkte dette...så med Tore som kartleser, Arjan som innbitt sjåfør og jeg som kameramann tok vi opp jakten på vannflaskene, og før vi var ferdig hadde vi en fangst på 11 vannflasker....gudene vet hva vi skal med dem, men morsomt var det!

Resten av helgen gikk med til klatring og hiking (les: turgåing). Arjan imponerte stort i klatreveggen, og vi ble imponert av det han fikk til som nybegynner, og i joggesko(!). Ellers nådde vi en toppen av på 2900 meter en av dagene. Hvem lurte på hvor den sunne norske ungdommen var blitt av?

Overskriften referer til en slags fest Totti (han som eier stedet hvor vi overnattet) hadde, og her låg det masse billig masker, ballonger osv. På et tidspunkt forlot alle festen utenom oss tre, og da gikk jo vi nuts, og slik var det halv-brisne sunne norske ungdommer tranformeres til små unger og leker sjø-røver, klovn og det som verre er.

Nok en fin helg altså, og siden du sikker allerede begynner å tvile på om du skal gidde å lese 17. mai teksten nedenfor referer jeg til http://www.langhellen.blogspot.com for ytteligere fjellhistorier og sier i denne omgang takk for meg....nå er det sparebluss og eksamenslesing....

”By the way I have to say that Red Hot Chilipepper’s newest album is quite okey”

17. mai feiring!

2006-05-23T16:27:00.000-07:00

Årets salutt avfyres (lyden av kork som poppes). Champagne fosser utover balkongen, vi hører på nasjonalsangen, henger over rekkverket med et stort hjemme-snekkra flagg. Vi nordmenn er kanskje litt rare, men nasjonaldagen skal feires og selv om våre utenlandske venner ler og rister litt på hode av oss i finstas og det smørblide smilet om munnen, tror jeg de er glade for at vi inviterte dem på frokost!

Laks, eggerøre spekemat, is og brus var vel egentlig det mest ”norske” vi greide å oppvarte med, men med litt av hvert hadde vi en nokså tradisjonsrik start på nasjonaldagen med NRK NETTRADIOEN på fullt. Var nesten sånn at medfølelsen kom snikende da det ble rapportert om regnvær i hjembyen, men temperaturen her nede flørtet med 30 tallet.

Etter en god og lang frokost, is, champagne og utallige helnajonalistiske toner fra PC-høytalerne bar det av gårde ned til La Sagrada Famila for dagens foto-session. Mens vi sto der med flagget vårt kom det en gruppe norske eldre turister som såg denne ”flotte ungdommen” hedre fedrelandet, så slik gikk det til at gratulasjoner ble utdelt på spansk jord.

Laken blir til flagg

Bilde ble sendt til norske nettaviser, og bt.no og aftenbladet.no publiserte oss, og i dag fikk jeg vite at vi var i papirutgaven til ba også…En smule PR-kåt ja, men morsomt anyway. Norge er et lite land!

Resten av dagen gikk til å lade opp til dagen storkamp, vi snakker Champions Leauge finalen mellom Barcelona og Arsenal i Paris.Tre uker tidligere ble bord for 5 reservert på stambaren vår, og da kampen ble blåst av satt vi sammen med de lokale nervøse som aldri før. Resten er historie, alle vet at Barcelona vant, og da var feiringen i gang. Sammen med hele byen (vel uteom vår gode venne Jamie fra London som var på gråten) festet vi til de sene nattetimer, og på det verste flokket folk seg rundt oss der vi gikk minst like crazy som andre, og tok bildet av oss….hehe…noen av oss endte i fontenen midt på natten…say no more….

"Alle" byens innbyggere var med på feiringen

17.mai kan kanskje regnes som nasjonaldag i Katalunia også nå!

Grattis med overstått alle sammen!

På ferie til "Granada"

2006-05-11T08:09:00.000-07:00

Madrid, Sevilla, Andorra...kanskje Paris...eller skal vi sykle på Mallorca? Slik satt vi rundt et bord og drømte oss bort over noen pils de første ukene i februar. Så mange muligheter, og så nærme alt var!

Chillin' in the park

Vel...de fleste som har vært på utveksling eller lignede kjenner seg sikkert igjen....tiden flyr og vipps så begynner nedtellingen til eksamen, og enda verre; hjemreisen....kjenner det kniper seg i magen bare jeg tenker på det...huff og huff...(selv om jeg vet været er supert hjemme nå)

Når man bor i Barcelona har man faktisk er god unnskyldning for å ikke reise rundt, og jeg vet dere kan komme mer argumenter som at det er jo det samme amerikanerne sier, "vi trenger ikke forlate USA for it´s SOOOOO BIG"...anyway det er kanskje noe i det!

Men til tross for dette kom jeg meg altså avgårde til Granada en langhelg denne helgen! Dette var en av målene helt fra starten, og siden Marius og Marit holder til der (begge på utveksling fra NHH) holder til i byen kunne jeg bo hos dem!

Anyway, etter mye frem og tilbake ble det natt-toget begge veier, noe som var veldig praktisk siden jeg greide å sove begge veier. På veien bort var det imidlertidig litt vanskelig da jeg delte kupé med en snakkesalig biolog fra Barcelona som raste avgårde om alt han skulle i Afrika osv. Greit å snakke litt spansk selvsagt, men til slutt måtte jeg bare be han roe seg!

Marit og meg på byen

Granada var supert, mye mindre enn Barcelona selvsagt, og foruten om å se en av den største turist-atraksjonen i Europa "Alhambra" og andre severdigheter, ble det festing, chilling i parken og tapa-runde med folka!

Alhambra

Folka Marit og Marius henger med er alt fra morsomme til veldig britiske, og dagen simpelthen fløy avgårde.

Plutselig var jeg liksom bare tilbake her, og denne uken har jeg bestemt meg for å lese litt...

By the way, jeg hadde jo litt planer om å dra tilbake til NHH og ta noen eksamener der også i slutten av mai, men h....heller, blir her nyter livet....så vi får snakkes til sommeren, eller etter for de jeg studere med!

Take care

Siste middag med i leiligheten til Marit og Marius

Bursdag i Barcelona!

2006-05-03T09:16:00.000-07:00

Først tidenes fotballkamp........

...og så party, party, party!

Bursdagkort fra folka her i Barcelona

Nå er sommeren for alvor kommet til Barcelona, og vi endelig kommet o

ss fysisk uti middelhavet. Vi spiller ball på stranden, spiser is og griller på tak-terasser. Og for noen dager siden hadde jeg jo bursdag, og at min 23. fødselsdag ble en av de beste kan jeg skrive under på!

Allerede klokken 00:00 på natten var det iskrem i Padilla 266. Vi måtte stå opp grytidlig for å dra til Camp Nou å kjøpr fotball-billetter til kveldens storkamp mellom Barcelona og Milan (semifinale i champions league). Vi fikk etter hvert tak i noen billetter, så kvelden ble fort reddet. Resten av dagen ble det slapping av i solen mens vi altså ventet på kveldens høydepunkt…det var bare et liten detalj med billettene som vi ik

ke helt var klar over ennå!

To glade gutter!

Klokken syv var Tore, Arjan, Arjans bror og meg klar for å entre Camp Nou. For et tempe!!! 94 000 elleville fans, sol fra skyfri himmel og en ”bayer” i hånden. Dette var for godt til å være sant, og det var det. Billettene vi hadde kjøpt var nemlig, ikke bare på Mila

n sin side, men i selve ”gryta” av de mest hard-core folka….Med Barcelona-drakt og skjerf var vi ikke særlig høye hatten. Det som heldigvis skjer i det vi ankommer plassene våres er at vaktene spør hva i H….vi gjør på denne delen av arenaen. Vi fortalte at det var en misforståelse og slik gikk det til at vi endte på de beste plassene ever. Med full oversikt, og alle 4 sammen! Barcelona ledet allerede 1-0 fra forrige kamp, men vi var dritnervøse helt til kampen ble avblåst etter 90 spennende minutt. Det endte 0-0.! Da var det tid fo hensynsløs feir

ing, og selvsagt hev vi oss i dansen og hoppet på setene mens vi alle ropte ”Sí, sí, sí, nos vamos a Paris” som betyr…”Ja, ja, ja vi drar til Paris”. Selve finalen er 17.mai. Vi kan nesten ikke vente.

Klokken 23:30 var det reservert bord på restaurant Margarita Blue.

Her spiste jeg middag med den innerste sirkelen av Barcelona venner, og det ble en fin kveld med fine presanger...til slutt kom en del andre vi kjenner her nede som ble med på nattklubb!

Hele ”gjengen” i Barcelona!

2006-05-03T08:51:00.000-07:00

Christine, Ina, Frank, Anja og meg i Barcelona!

”Det var en gang et tog som reiste fra Pyreneene til Barcelona en fin april-dag. På toget satt to karer, Tore og Robert. Mens de satt der og småpratet om klatring og løste hvert sitt ”suduko” begynte Robert å fortelle om vennene sine som han ventet besøk av. Han fortalte om hvordan han hadde møtt alle sammen en gang på 90-tallet og om noe av alt det morsomme de hadde funnet på i lag; alt fra morsomme hytteturer, til festlige nyttårsaftener, utallige bursdager og noen ferier, som den til Tyrkia da de alle var omtrent 18 år…! Robert måtte nesten le litt for seg selv når han snakket om Ina, Christine, Anja og Frank på denne måten. På besøk kom også Ossi, som er kjæresten til Christine!!! Siden de 5 vennene har vært mye på farten de siste årene er det ikke så ofte at de alle møtes samtidig….men nå skulle de altså tilbringe noen dager sammen i Barcelona!

Da de to guttene kom hjem til leiligheten sin var allerede Ina og Anja ankommet. Det ble et hjertelig gjensyn, men grunnet mye reising for alle sammen ble det en ganske rolig kveld. Dvs. litt sprudlevann ble det jo, og som alltid litt mer for noen enn for andre!

Tapas-kveld, blekksprutene falt ikke like godt i smak hos alle, men latter ble det ihvertfall

Neste dag bar det av gårde på en hel dag med sight-seeing. De to jentene knipset i vei mens Robert løp foran og var den lokale guiden, og de såg alt fra La Sagrada Familia og Montjuïc til stranden. Siden noen av vennene fremdeles manglet bestemte de seg for å vente med noen av severdigheten til senere. Forresten kunne de se ut som Ina og Anja hadde tatt med seg bergensværet. Ut på ettermiddagen begynte det nemlig å hølje ned i mengder Robert ikke hadde sett maken til siden han ankom til det som han er selve solbyen. Etter nok en lang dag ble det nok en gang en nokså rolig kveld!

Neste dag kom først Christine og Ossi, etterfulgt av Frank noen timer senere. Felles gruppebilde ble fort knipset. Nå kan det dokumenteres.

Vorspiel

Karin og Tore likte vennene til Robert og slik ble det til at de alle laget middag sammen i leiligheten. Når de ikke var på stranden, Zoo-en, Parc Güell, tapas-bar eller løpende rundt på shopping, fikk de sett litt av nattelivet byen kunne tilby!

Noen av høydepunktene var en siste kinesisk middag hvor de like godt tømte en spritflaske som servitøren glemte igjen på bordet, og fredagskvelden som det fortsatt snakkes om i Barcelona, og trolig også i Bergen! Da var det en herlig miks av venner fra Norge, Holland, Italia, Spania og England. Sammen reiste de til et hipped utested oppe i fjellsiden før de gikk videre og danset til solen sto opp….moves-ene som ble utført den kvelden vitnet om en gjeng som hadde det fantastisk artig!!!”

Tur i dyrehagen. Til Christines store fortvilelse kom vi desverre for sent til delfinshowet

Da gjenstår det bare å takke dere for besøket, og for alle an

dre som kunne tenkt seg en tur er det bare å sende en mail, så ser vi hvordan det passer!

Potensiell tidenes bursdag!

2006-04-26T05:33:00.000-07:00

Hei og hopp, og takk for besøket til dere som gjorde forrige uke til en fest. Fredagen snakkes om enda...for en kveld/natt det ble til slutt!

JEG FIKK BILLETTEN DERE KJøPTE TIL MEG!!!!!!
TUSEN TAKK! TUSEN TUSEN TUSEN TAKK!

....og takk enda en gang!

Det er den beste gaven jeg har fått ever, ever!

Jeg skal tilbringe resten av bursdagen på stranden med kompisene mine, og så kampen, og til slutt middag med gode venner! Savner dere alle sammen, og benytter mulighetene til å takke for mailer og meldinger!!!

Rob halveis til 46!!!!

PS: Jeg lover dere bilder fra forrige uke ASAP!!!

Nordmenn reiser på fjellet i påsken!

2006-04-22T15:36:00.000-07:00

I fjor i påsketider ble jeg solbrent på hesteryggen i Ecuador, og for 2 år siden var vi vet foten av Kilimanjaro da Jesus sto opp fra de døde. Marsipan og påske-egg har det ikke blitt på noen år, men gleden av å være ute i naturen med gode venner, og helst til fjells kommer man ikke bort fra selv om man forlater hjemlandet…!

De fleste vet nok at Barcelona har et pulserende uteliv, interessant historie og kultur, og ikke minst stranden, men det ikke alle vet er at det er ikke er langt til alle de deilige fjellene også. Etter at Kristine og Ranveig returnerte til Bergen, var alt klart for en fjelltur. Siden vi begge liker å klatre var det et enkelt valg…likevel skulle det vise seg å være lettere sagt enn gjort. Uten tau og slynger er det bare idioter som klatrer, så med litt hjelp fra søstera til Tore var det bare å vente på pakke fra Norge…den kom aldri…!

Lettere frustrert over situasjonen begynte jeg å søke litt på internett, og så kom jeg på å lete etter tips på http://www.couchsurfing.com/ som er en side Kristoffer gjorde meg oppmerksom på i jul. Her er det masse reiseglade folk som tipser hverandre om reiser og tilbyr sofaen gratis til andre medlemmer. Noen timer senere var jeg ”bestis” med en dude som bor i Barcelona, men for tiden holder til i Singapore. Han kjente vår mann på fjellet, Totti….jeg ringte Totti, og han driver et lite sted Refugi Coll de Morolla. Påsken var reddet, og vi skulle til Montgrony!

I kjent Robert stil ankom vi den lille landsbyen Campdevenol en sen ettermiddag i forrige uke, med et ark der det stort sett sto: ”ta lokal tog til denne byen, og så går det noen busser videre….eventuelt haik!” Litt redd for at det ikke skulle bli så lett som det pleier, med Tore noen meter bak, litt mer glad i planlegging, var jeg nok litt mer usikker enn når jeg loffer av gårde på egenhånd…selvsagt hadde jeg ikke noe å bekymre meg over.

Å gå bak tre frisørfruer som lett slepper alt de har i hendene for å vise oss busstoppet mens de ler og nesten fniser av disse nordmennene som har rotet seg opp i Pyreneene er den stilen jeg stilen jeg liker, og noen minutter senere og 15 EUR fattigere satt vi i bilen til en lokal helt på vei til klatreparadis….alt ordner seg med litt smil og penger…!

Totti lånte oss både tau og slynger, så da var det bare å hive
seg av gårde i veggen. Der vi bodde traff vi selvsagt ikke mindre enn 6 andre nordmenn, som også klatret. Deres leiebil ble nesten automatisk vår leiebil, og med slik gjestfrihet ble klatring både i området vi bodde og også et stykke unna.

Bildene viser nok bedre enn meg hvor vakkert det er i Montgrony, og jeg hadde nesten glemt hvor mye jeg savner å legge meg når sola går ned, og tilbringe hele dagene veggene. Vi hadde noen fantastiske dager, og jeg tror sikkert at vi kommer til vende tilbake en gang i mai.

Ellers vil jeg bare bruke noen ord på den fantastiske gjestfriheten som ble vist oss, alt fra Totti som låner bort utstyr til nordmennene som lot oss sitte på til klatrefeltene. Helt konge, og da faren til Totti kjørte oss til toget siste dagen, prøvde vi å gi han noen penger for transporten, jqda bare lo han oppgitt og sa at de burde vi bruke på øl. Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje også Tore begynner å like tilfeldigheter bedre og bedre.

Lunsj til fejlls. De slengte likesågodt all spekematen de hadde på et brett og så var det bare å gefle innpå...!

Hadde det ikke vært for at Ina, Anja, Frank, Christine, og Ossi ankom til Barcelona for noen dager siden hadde vi nok vært på fjellet ennå, men når det ene kule blir avbrutt av det andre kan man ikke klage…! Solen skinner, vennene mine er ute og ser noen severdigheter, og i kveld skal jeg ta dem med på en lokal tapas-bar før vi skal leve Barcelonas natteliv helt til solen står opp…!

PS: Alle klatrevenner i Bergen. Jeg ble supergira og kan ikke vente til å klatre med dere til høsten...som dere ser på bildet nedenfor har vi vel alle noe å "strekke" oss etter!

To glade jenter fra Bergen!

2006-04-12T16:21:00.001-07:00

Ja, nå er det påske der hjemme, og været tar helt av der hjemme hører jeg. Dere fortjener kanskje ikke bedre etter den beste mars måned i manns minne! Våren (les: sommeren) er kommet til Barcelona, og selv om temperaturen de siste dagene har krøpet under 20 grader, så kan vi fortsatt snakke om forhold som ligger godt over en gjennomsnittlig sommerdag hjemme på berget!

Det er fint å ha ferie her nede også, og i helgen hadde jeg besøk av Kristine fra NHH, og venninnen hennes, Ranveig. Var superkjekt å se noen fra Bergen (og Norge), og bare snakke bergensk, og tøyse og tulle litt slik bare Kristine kan. Tusen takk for besøket jenter, både meg og Tore satt stor pris på besøket!

Jeg skal laste opp bilder fra da Kristine og Ranveig besøkte Padilla 266 neste uke, og da får jeg også nytt besøk, det blir stas..!

Da gjenstår det bare å ønske alle riktig GOD PÅSKE, og nå stikker jeg på klatretur til Pyreneene!

Hasta Luego!

Fotball, rally og kalde pils!

2006-03-27T13:05:00.000-08:00

Guds frie natur er godt for en hver storbysjel, og mens jeg står der og nyter 20 grader på den røde siden av skalaen, hører vi den første bilen komme! Spenningen stiger, og vi prøver feberilsk å se hvem det er som kommer susende oppe i fjellsiden. Det neste minuttet står det tre gutter og har en fantastisk ”first-time-experience”…”fy faen”, ”o my gad”, ”satan”, ”#*¤#%%” (frase fra vår hollanske venn, Arjan) diverse gisping, måping osv. velter ut av oss….! Så blir vi bare stående igjen å smile, kjenne det dunke litt raskere i brystet… og le….!

Vi snakker om gromlyd som Petter og Lasse ville sagt….for en fart og noen biler!!!

Vi har altså hatt vår første ”roadtrip” i Spania, og i leid bil (200 NOK for en dag), suste vi av gårde tidlig søndags morgen. Målet var Rally Cataluna, som foregikk i Salou, som ligger 1 og en halv time sør fra Barcelona, og siden Petter Solberg deltok hadde vi noen å heie på også!

Vi måtte parkere bilen noen kilometer fra selve racet, og mens vi gikk langs alle de parkerte bilene tenkte jeg litt på alle de bilelskende kompisene mine hjemme…tror nok noen av dere har grunn til å være misunnelig ja. Vi vandret blant den ene bilen fetere enn den andre med all den ”maten” under panseret som dere sulter etter…!

Dere tror kanskje jeg lyger, men plassen vi sto på var glimrende med godt overblikk og så nærme bilene som det overhode var mulig å komme! Ventetiden ble fordrevet med kalde pils og UNO (et kortspill som for øvrig har fått en ny dimensjon etter at jeg har lært nye regler, tro meg vi skal spille når jeg kommer hjem).

Hele turen ble spontant arrangert etter at vi tilfeldigvis kom over sportsnyhetene på internett, og vi var nok ikke like godt forberedt som nabogutta som campet ved siden av oss. Her snakker vi gutta på tur med diverse spritflasker, helfigurs plakat av lokale rallyhelten og en mengde pornoblader som de hengte på han. Kunstverket satt opp i veikanten! Kunne ikke annet enn å le:)

Alt i alt hadde vi en perfekt dag, der alt gikk på skinner…. nesten. Da vi ankom flyplassen måtte vi en ekstra tur rundt fordi vi missa Eurocar-skiltet… og da våkne en sørlandsgutt i baksete etter å ha sove som et barn hele veien tilbake, og kunne ikke annet enn lire fra seg ”hvilke runde er vi på nå”? Hehe, for dere som kjenner han kan dere sikkert høre stemmen hans for dere!

Etter noen uker der vi kanskje har hengt med litt for mange damer (ja det er mulig), er det digg å endelig ha skaffet oss en liten kompisgjeng også, og da blir det jo selvsagt litt mer gutteting som å henge på den stam- rockepuben vår, løfte vekter på DiR, spille basket helgene og stikke å fotballkamp for å se Barcelona knuse 11. plass laget Gestafa 3-1.

Skikkelig kult å se Ronaldinho, Eto’o og resten av Barca-gutta live sammen med 70.000 lokale på Nou Camp.

Barcelona har gullet så godt som i lomma, og ligger 11 poeng foran Real Madrid. Champions League er et annet kapittel, men det må vi se på fotballpubene. Billetter til det sirkuset er omtrent umulig å få tak i, med mindre du er villig til å leve på brød og vann resten av måneden!

Håper det står bra til der hjemme, og for dere som kommer å besøker meg neste måned, gleder meg supermye, og håper dere tar med dere masse energi…for jentene kan jeg bare hinte frempå at Mojito ikke stenger før 06:00 på morgenkvisten, og så kan dere bare tenke der hva slags uteplass det er!

Studerer gjør vi gjerne i parken:)

For de som ble mer interressert i rally kan dere jo sjekke ut www.wrc.com

Vi drar til fjells!

2006-03-19T11:41:00.000-08:00

Gutta på fjellet

Som de fjell-elskende mennskene vi er måtte vi ta litt "fjell-action". Mandags morgen sto vi opp tidligere enn noensinne her nede og hev oss 2 timer på et tog til La Molina. Tore er telemarks-entusiast og jeg er snowboard-dude, og i mellom der finnes det noe som heter slalomski (var ihvertfall det det het før det begynte å bli alle mulig fancy ting som carwing osv). Jeg hev meg på disse skiene for første gang siden en gang på 90-tallet og satte utfor.

Etter et par turer var jeg kvitt den verste plogingen, og egentlig var jeg ganske fornøyd med egne prestasjoner. Dvs helt til vi skulle kjøre off-pist (for de som ikke vet hva det betyr, så betyr det å kjøre utenfor de merka løypene). Det gikk fint, også forbi de store "FARLIG"-skiltet. Men i nysnøen, som vanligvis er min beste venn med brettet mitt, måtte jeg "hive inn håndkle", eller skal vi si skiene ....vi snakker om tidenes tryning! Jeg måtte drive med ski-søk i ettertid....hoho..(Tore falt flere ganger enn meg uten at jeg prøver å si at jeg er best).

Flying cars in Spain.....let's go mini!

Alt i alt hadde vi en super dag under sol og blå himmel...Jeg brukte ikke solkrem, og ikke Tore heller, men det gikk fint for meg:)

Ellers så har Tore smittet meg i sin hensynløse sarkasme og fanteri. Vi er en hel gjeng her nede som ikke gjør annet enn å le oss ihjel av hverandre. Noen kommer til å hate meg når jeg kommer hjem. Vi blitt kjent med Jamie fra England som har 1000 DVD'er. Vi er med han av andre grunner også, og faren hans driver med seiling så er jeg heldig får vi oss en seiltur før sommeren. Arjan fra Holland er en dude som vi også henger en god del med. Han er treningskammerat, studiekamerat og var på Barcelona vs. Chelsea som vi får høre hver dag...damn...(shit jeg skal skrive om folka vi henger med en annen dag for jeg føler ikke for det akkuarat nå)..

Det lukter sinnsykt godt i leiligheten akkurat nå...Karin lager LASAGNE, så jeg greier ikke å tenke på annet en mat akkurat nå, noe som minner meg på at det finnes en sushi-resturant her nede, type spis så mye du vil....der skal vi mange flere ganger:) Det er så sinnsykt kult å få kick av det grønne stuffet man spiser, tror det heter wasavi...

Jack Johnsen

By the way dette er den minst fokuserte teksten jeg noen sinne har skrevet, men vil bare si til alle Jack Johnsen entusiaster, at vi var på konsert med han forrige helg...og for de som ikke kjenner til han er det verdt å høre på..

Håper alt står bra til der hjemme....

PS: Skype-navnet mitt er SUPERBIZZARD, og siden målet er å snakke så mulig spansk så mulig her nede kan dere jo kanskje hjelpe meg å holde norsken ved like???

Lørdagskos!

2006-03-08T15:07:00.000-08:00

Gutta på tur (Plaza España)

Det er lørdags-kveld og vi har innekveld. Karin og Suvi, en finsk venninne, sitter og kakler i sofaen om uka som gikk. Blant annet om en 52 år gammel fransk mann som fulgte vår kjære romvenninne hjem i går natt. Jeg sitter og humrer for meg selv og nyter lukten fra kjøkkenet; Tore og Max mekker nemlig dagens middag, og etterpå skal vi bare kose oss med litt snacks, drikke sprudlevann og spille UNO-kort som vi fikk fra Tores venner….og hvis noen tror jeg bare er en datanerd som ikke skal være sosial, så kan jeg betrygge dere med at fortsettelsen skrives i morgen!!!

I am back, og tidlig oppe som jeg er har jeg mekket meg en stor kopp med varm kaffe. og er proppfull av forteller-lyst, så ta deg en kopp kaffe eller te og sett på noe musikk før du leser videre…! (Jeg hører på gamle Beatles-låter).

Det er mars allerede, og jeg begynner nesten å bli redd at dette kommer til å være over før jeg vet ord av det. De viktigste hendelsene de siste ukene er karneval i Sitges, besøk av Tores morsomme kompiser en tilfeldighet som kanskje er det mest ekstreme jeg har opplevd til nå!

Skoledagen begynner å komme litt i rutine, og selv om vi ikke er de mest flittige studentene (hvem er det på utveksling?) lærer vi nok litt hver eneste dag. Det føles litt tomt i leiligheten etter at Karins type, Sebastian og Ola&Ola (Tores kompiser) dro hjem igjen. Superartig med besøk. Tore har skrevet mye om hva som har skjedd mens de var her på sin hjemmeside, men kort fortalt ble de konsert med Lars Lillo Stenberg, vokalisten i Delillos, besøk av museer og flying på byen, og latteren har vel satt ganske løst fra begynnelse til slutt. Tore driver fortsatt på med de interne sandnes-vitsene og jeg gleder meg allerede til neste besøk vi får.

Natt til onsdag reise jeg sammen med en hel gjeng på skolen til Sitges, en by som ligger 50 min med tog fra Barcelona, for å se på karnevalet. Vi fant fort ut dette var et karneval man skulle være med på, og ikke bare se på. Følte oss dermed ganske dumme i våre vanlige klær blant djevler, smurfer, vikinger og alt du kan tenke deg mellom himmel og jord.

Var fullt liv hele natten, og herregud, stakkars kvinner som løp halvnaken rundt i paradene. De må ha forfrøset både det ene og det andre. Vakre var de i hvert fall. Gruppa vår ble etter hvert redusert fra rundt 20 til 4 for det var helt umulig å henge sammen. Gatene var overfylte, og ja det var verdt å få med seg. Var hjemme i leiligheten ca 6 om morningen, så det ble en day off for å si det sånn (er redd det kommer til å bli noen av de her nede).

Frederique fra Nederland og Zorro

Ellers så har vi endelig funnet stambaren vår, TEQUILA, og hvis noen tror navnet er noe særlig passende tar de feil. Dette er en ekte rocke-bar, er snakker rock all night long med alt fra Kiss, Metallica og Pantera til Turbonegro, Audislave og Iron Maiden.

Første kvelden vi var på denne baren skjedde det noe helt sinnsykt kult. Jeg satt ved bordet med Tore, Ola, Ola og Pernille da jeg merker at tre jenter ser på meg, ja jeg vil si de stirret ganske intenst, og jeg tenkte, er jeg usedvanlig hot eller rar i dag. Før jeg fikk tenkt noe særlig mer over dette kommer den ene bort og spor meg: ”Did you travel in Vietnam 2 years ago?” Jeg satt der som et spørsmålstegn i litt for mange sekunder før det går opp for meg at det er Alice fra USA som står foran meg. Vi reiste sammen i Vietnam noen uker og jeg hadde ikke sett henne siden togstajonen i Hanoi…SYKT SYKT SYKT kult. Vi hoppet opp og ned blant black-metal folkene og såg sikkert utrolig latterlig ut, men herregud hva er oddsen? Tilfeldigvis i Barcelona på samme tid, på samme bar….! Jeg gir meg over, verden blir mindre, og selv om hun har reist tilbake til USA kommer hun til Barcelona igjen i Juni!!!

Hva kan jeg, livet i Barcelona er fortsatt luksus!

Mer bilder!

2006-02-21T09:20:00.000-08:00

Boring Boring Boring

Max og Karin mekker mat

Mens vi venter på sommeren

Før jeg hengte opp plakate og stuff

Meg og Karin

Life in Barcelona!

2006-02-21T07:37:00.000-08:00

Barfot på beachen

Middagsbesøk i heimen vår

Musikk fra helvete (dunk-dunk-dunk-dunk) durer i høytalerne, og sykkelsete er så hardt at jeg snart føler det skal skjære seg tvers gjennom meg. Ved siden av meg sitter spinning-løven, reneste proffen over alle proffer Tore og storsmiler der han spinner med pute-i-ræven-sykkelbuksen, pulsklokke, hipp argentina-sykkelskjorte og caps….hoho…..Proffen med det rette utsyret (han er vel å merke den eneste i rommet) og meg, amatøren, i surfeshorts og fremdeles veldig ukomfortabel. Kan fortsatt telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært med opp og ned ”fjellet” på disse sykle-dingsene! Heldigvis, da smerten holdt på å ta knekken på den stakkars bakenden min kom det en annen snerten bakende å satt seg ned rett foran meg *stort smil*!

Planen er å få med Tore på løfte vekter, og som et kompromiss hive meg på denne sykle-karusellen med alt fra feite husmødre til flotte unge piker. Treningssenteret vi går på er i hvert fall topp (hører dere Helland-gutta, det kan bli trening selv om dere kommer på besøk til storbyen). Grunnen til at jeg ikke har skrevet så mye enda er vel at jeg har så mye annet tå gjøre, og vi snakker ganske artige ting som:

å gå barfot langs barca-stranden og fryse litt på tærne, men likvel nyte det.
gå hjem bedugget fra en uteplass klokken 5 om morgenen småkranglende med Tore om hvem som var hot og not på siste uteplass
sitte i kantinen med de andre utvekslingsstudentene og ikke bry seg om at vi enda ikke har åpnet en bok, bare nyte at solen skinner og at vi har vårt livs semester
spise tapas på de lokale plassene og stappe alt fra griseskinn til rar sjømat i gapet
sitte på metroen og se på alle de rare menneskene som kanskje synes jeg er enda rarere
lage middag med de kule med de andre i leiligheten. Max er selvsagt pasta-helten, mens Karin alltid passer på at jeg har varmt kaffevann. Kunne ikke hatt bedre folk å bo med.
sitte på rommet med Tore å høre på norske radioprogram over nettet, gjerne Verden på Lørdag (nrk)
traske rundt i nabolaget å se på alle de små kaféene, kjøtt- og fruktbutikkene
spise lunsj med de svenske Pernille eller noen av de andre søte jentene
lure på hvorfor noen bor i Norge i det hele tatt, for så å se på bilder fra Norge med Tore og de andre om kvelden og finne ut at jeg må reise mer rundt å traske i naturen der.

Ja hvis noen er i tvil så storkoser jeg meg. Fagene begynner å falle på plass, og det ene er superspennende. Vi har en fiktiv bedrift som vi skal ”drive” hele semesteret. Vi spiller mot 7 andre lag, og planene er å knuse all motstand!!!! Kult med litt praktisk rettet opplegg.

For tiden er kjæresten til Karin her, og til helgen kommer to kompiser av Tore, så det er alltid nok av folk i ”hjemmet”. Det er superartig, og det eneste som plager meg er at de som bor i naboleiligheten har det litt for kjekt, HVER ENESTE NATT!!!

Siden jeg er håpløs på mail tenkte jeg skulle sende noen direkte meldinger her:

Mor, far, Wendla, søster, bror: Jeg har det helt supert. Kom å besøk meg!

Marius: Fikk ny purring på bøkene mine fra biblioteketJ Når kommer du forresten?

Ray og Helge: Er sofaen ledig noen dager i mars?

Ina, Christine, Frank, Anja: Jeg var på tidenes utested i helgen. Der skal jeg tar dere med, så skjønner dere hvorfor. Vi snakker om en musikalsk reise gjennom alt vi har gjort fra vi var 15 til nå….! Savnet dere helt vilt da. Blir så bra nå dere kommer i april!

Jan: Er allerede misunnelig på at du skal være her et helt år!

Alle NHH-folk hjemme eller ute: Ser dere til UKEN, og hvis dere er ”ute” så regner jeg med at dere er med på at vi trygt kan anbefale dette til våre medstudenter.

Til alle andre fjerne og nærme: Det finnes billige billetter på nettet, og vi sitter alltid pris på besøk her i Padilla 266 (har til og med sove-sofa som jeg tror bør gå fint an å sove på en stund). Send meg en mail, ring meg på 68052344 eller bare kom å overrask meg.

Hva skjeer hjemme da???? Hørt at det faktisk er fint vær i Bergen for tiden!!!

NB: Husk at Tore skriver vel så hyppig som meg, og siden våre liv er omtrent sykroniske for tiden hender vel 90% av det han skriver om også meg http://www.langhellen.blogspot.com/

Vi fant, vi fant!

2006-02-08T11:13:00.000-08:00

Det sitter to utrolige glade og fornøyde gutter på Hotel Pricipal i La Rambla akkurat nå, og ja vi snakker om Tore og Robert!!! Robert skal bo i bokollektiv for første gang i sitt liv. Johoo!

Vi fant, vi fant! Etter tre dager med timer på www.loquo.com og farting rundt på visninger fikk vi endelig napp! Vi har sett alt fra "to-rom-i-ett-løsningen" som ville vært for intimt, til en leilighet close to the beach, men med italiensk mann uten tenner, men med hund! Ikke akkurat på bølgelengde noe for oss nei!

Stedet vi fant ligger praktisk talt next to La Sagrada Familia (den store berømte katedralen)...så når dere kommer å besøker meg (og det må dere jo) så har dere unnagjort den viktigste "must see" før dere har ramlet inn leiligheten min!!! WELCOME!

Innredet med IKEA-møbler (de svenskene er overalt) er det ganske som hjemme, og ja vi er happy happy happy! Foruten Tore, som dere alle kjenner, bor det ei søt jente fra Tyskland, Karen (25) og Max (25) fra Italia. Alle fordommer mot tyske damer er kastet over bord. Dama virker superkul og er søt. Max er enda ikke sett, men skal i følge Karen være kul!

Kanskje på tide å tenke litt på skolen nå snart (forelesningene startet på mandag), men idag skal vi bare ut å feire sammen med andre utvekslingsstudenter!

Mål for uken:

1) Kjøpe meg en super-kul sykkel
2) Innrede rommet med Robert-stuff
3) Lage middag hjemme
4) Kjøpe høytalere til PC-en (No life without music)
5) Bestemme meg for om jeg skal kjøpe ny gitar eller bringe en hjemmen ifra
6) Velge hvilke fag jeg skal ta

Utveksling er så langt litt stress, men idag just nice!

To be continued...!

På vei til Barca!

2006-02-04T19:04:00.000-08:00

Sitter i stuen, klokken er 4 og jeg har bestemt meg for bare å ”døgne”. Ute snør det, og det er nesten litt trist at jeg ikke fikk meg en tur på fjellet før jeg reiser. Derfor har jeg pakket ned klær til å dra på fjellet i Spania.

Shit jeg gleder meg egentlig noe helt sinnsykt. Får liksom ikke helt tid til å glede seg når man så vidt har landet før man drar videre. De rundt 60 timene jeg har vært i Norge har vært stress, stress og mer stress, men det har også vært å drikke kaffe med en av de beste på café i byen, få klemmer av yndlingsjentene mine på Kilroy, treffe gode kamerater og veninner fra NHH på skolen, over en øl i byen. Besøkt romkameraten min i leiligheten og truffet igjen en jeg ikke har sett på lenge fordi han var i Kina forrige semester. Mor og bror har lagt biff til meg, og hjemme i Furuflaten har jeg fått melk og hjelp til pakking.

Det er mye jeg kommer til å savne, men heldigvis har jeg ved flere anledninger fått erfare at ingen forsvinne på et halvt år, og noen av de beste har allerede bestilt billett for å besøke meg.

Jeg kan ikke klage, og kanskje er jeg et ”søndags-barn”, som de sier i Nederland; en som er veldig heldig ganske ofte. Akkurat nå føles det ihverfall slik. Det er søndag. Et nytt kapittel begynner om få timer, og kapittelet skal skrives i Barcelona!

Vi sees!

Kald, kaldere kaldest!

2006-02-02T08:30:00.000-08:00

Her sov Robert i Amsterdam

The White House in Washinton DC

Over 30 timer har gått siden jeg løp som en villstyring for å nå flyet i Buenos Aires. De 34 gradene ble fort redusert til 6-7 grader i Washinton DC hvor jeg knipsa bilder av Det Hvite Hus.
I Amsterdam krøp gradestokken til null da jeg ankom 06:00, og hehe Celine fra flyet hadde en fin leilighet hun.

Og nå er jeg altså helt hjemme. Kaldest. Litt godt, litt rart. Fernettflaska jeg hadde tenkt å dra opp når jeg og Tore finner den perfekte leiligheten i Barcelona sammen med to flott spanske piker knuste på veien, men har ikke greid å bli ordentlig sur. Vi har redningsoperasjon av klærne mine, og ellers skal prøve å se så mange kjente jeg greier før jeg flytter til Barca på søndag! Til og med en forelesing i Aud Max er lagt inn i planene.

Alt går litt fort i svingene, og jeg skal drikke masse melk før jeg reiser videre!

Alt er ikke perfekt!

2006-01-30T16:14:00.000-08:00

Gode venner og kjente!

Jeg har begynt å bli vant med å få mail av folk som synes at reiselivet virker forlokkende og at sol kan være bedre enn slaps hjemme i Bergen.

Likvel var en av mailene jeg har fått mest respons på, den om at for første gang i mitt liv ble solbrent i Ecuador. Da var det ikke mye medfølelse å få, men ondsinnet "haha det har du godt av" fra alt fra tanter, kompiser og kolegaer...! FY SKAM!

Derfor her kommer en ny "shitty" historie til glede for dere der hjemme i kalde Norge! Robert har tidenes rennræv kun til glede for Tore som ikke greier å la sarkasmen ligge i eget hode...!

Begynner å bli utslitt av oppgulp og dositting, og har snart spist alt fra kulltabletter til "full stopp" fra Tores reisemedisin-bag!

Så det så!

Skal hjemom om 2 dager, og har allerede begynt å planlegge hvordan jeg skal få sete nærmest dassen på flyet!

Tanker ved Obelico-en!

2006-01-27T21:47:00.001-08:00

Solen holder på å gå ned blant de høye bygningene i Avenido de 9 Julio. Jeg sitter midt i byen. Hvis noen har vært her vet de akkurat hvor jeg mener. Obelicoen er selve symbolet på Buenos Aires, og jeg vet allerede nå at jeg kommer til å bli sentimental om jeg ved en senere anledning får muligheten til å se den igjen.

Når man er ute å reiser har man utrolig god tid. Tid til å reflektere over alt og intet. Akkurat nå sitter jeg med en bok av Pablo Couelho og leser en side i halvtimen fordi det skjer så mye rundt meg.

Boka er bare SO SO, men det faktum at den er på spansk gjør det hele fantastisk bra. For to dager siden skjedde det noe supernice. Jeg satt i en liten bakeri-butikk og Tore geflet innpå det ene wienerbrødet etter det andre. Jeg hadde glemt pengene mine, og var småsur fordi jeg var for stolt til å be om et lån. Mens jeg satt der å surmulte begynte jeg å høre på de andre i shappa. For første gang greide jeg å følge med i andres samtaler, og tro meg eller ei, selv om temaene ikke er verdt å skrive om, så var det en sinnsykt kul opplevelse. Herlig når ting går fremover.

Men nå er det hele snart over for denne gangen. Sitter bare å nyter ettermiddagsvinden, musikken på ørene og lurere på hvordan livet er for alle de som går og kjører rundt meg. Den første måneden i 2006 har vært en god start!

Fotballkamp!

2006-01-27T21:40:00.000-08:00

Kidsa er klar for match

Gutta er klar for match

Hele tribunen gynger! Sammen med elleville fans av det lokale laget River Plate hopper vi opp og ned og prøver å synge med. På grunn av pause i den nasjonale ligaen har vi ikke lykkes i å sett La Bocca Juniors, men i går var altså Tore, Marius, Frank, Svein, Simen og jeg og så et oppgjør mellom byens nest beste lag, River, og et boloviansk lag jeg ikke husker navnet på.

Stemningen er vel det som gjorde kampen interessant for kampen var aldri veldig spennede. Hjemmelaget vant 6-0 i den slags champions leauge. Vi har mye å lære av supporterene her nede.

Tror nok det blir en del fotballkamper fremover. Barcelona har jo ikke akkurat et helt ukjent lag!
Si ifra om jeg skal kjøpe billetter til deg også!

Treningsgutta

2006-01-27T21:31:00.000-08:00

Gutta fra Calcutta før de fant seg et treningsstudio

Etter noen uker med litt for lite trening ble gutta medlemmer i Buenos Aires største treningkjede. Så nå svetter vi litt hver dag. Selvsagt gikk jeg i samme fella som alltid når det er en stund siden sist gang. Armene mine lider selvsagt av overbelastningssmerter.

Tore er en overbevis spinnings-elsker, mens jeg fortsatt kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har trådd meg ihjel på et sete som ikke er særlig bra for bakre deler. Skjønte helle ikke alt for mye av hva instuktøren sa. Kanskje jeg må kjøpe meg en sykkelbukse for å skjønne konseptet???

Ellers greide jeg ved en feil å gå inn i damegarderoben i dag, og oppdaget det selvsagt ikke før det var alt for sent. (Helt sant). Selv om jeg neppe kommer til å gjøre det igjen smilte jeg en god stund etterpå ja!

Shopping i Buenos Aires!

2006-01-22T15:53:00.000-08:00

Haha...jeg ler meg ihjel. Tore fant verdens kuleste solbriller i går og jeg kjøpte nye levi´s bukser for første siden 501-perioden på 90-tallet. Måtte bla opp 300 norske spenn. Latterlig billig. Gutta skulle bare se litt på sko men etter nyinnkjøp av solbriller var shopping-moduset inntakt. Og ja vi er nesten som jenter, der vi kjøper klær og sko over en lav sko...hahaha...

Husk å ta med stor koffert når du er i Buenos Aires!
Ellers håper jeg folk har det bra hjemme i kalde Norge. Hører rykter om vind og snø!

Bilder blir lastet opp i løpet av dagen!

2006-01-17T07:29:00.000-08:00

Tore

Matt

Robert

De fleste kommer til å ligge på www.packsac.com/robert2005 og der kan du også lese reibrevene mine!

Ikke glem at Tore har sin egen side www.langhellen.blogspot.com Ryktet sier at også bilder er på vei der...!

Argentisk kortspill i de argentiske fjellene:)

2006-01-16T17:58:00.001-08:00

Inni i telt langt oppe i den Argentinske fjellheimen sniker vi oss langs teltene. Det er ganske kaldt, og de fleste holde seg inne i de små runde teltene. Dette er en camp for ekte tøffinger og for oss litt mer normale som bare går på tur litt lenger "nede" (LES: 4200 moh). Noen norske stemmer innenfor en oransje teltduken ignoreres og hvis man lukke øynene kan man late som man selv er på ekspedisjon. Hver dag kommer det noen som nådde toppen, og andre som måtte gi seg like før målet. Aconcagua er 6958 moh og noen kommer aldri tilbake. Historiene er mange, og det er en helt spesiell følelse...

Men shit hva skjer...det var jo ikke dette jeg skulle skrive om! Typisk meg, det jeg egentlig skulle skrive om var at mitt blant alle disse fjellrevene fant vi et lite telt med 4 kjekke argentinske ungdommer og to karer fra Australia. Med litt Nord-Amerikanere og en gjeng fra Europa, samt en argentinsk kortstokk måtte vi finne på noe enkelt. Engelsk, tysk, fransk, spansk og litt norsk ble utvekslet. Sånne stunder er så bra. Gjett hva vi spilte. Vi spilt GRIS. Selvsagt heter det noe annet her nede, og litt med vold enn en tommelfinger på bordet, men gøy var det....!

Ikke glem kortstokken hjemme!

Bingo på bussen!

2006-01-16T17:58:00.000-08:00

Skal du til Argentina er det blant annet en ting du må huske: ANDESMAR
Dette er så langt busselskapet over alle busselskap. Ikke nok med de frekke flat-screenen med engelskspråklige filmer, varm middag og perfekte stoler/senger; bussvertene kjører sitt eget live bingo-show. Dersom du har greid å pugge alle tallene fra 0-100 er det bare å hive seg med på leken, og vinflasken kan bli din.

Robert ropte "BINGO", men manglet et tall. Robert smilte lurt og gav bingoarket til Matt. Matt gikk frem, og alle lo. Robert er ikke alltid like snill, men Matt kastet Robert i elva, til krokodillene i Afrika. Robert har mye å gå på!

Matt fra Canada og storebror Tore!

2006-01-16T17:57:00.001-08:00

Tenkt deg en crazy kanadier, Matt, som blant annet kastet meg til krokodillene i Afrika, Tore "løven" (haha) på ekte bibel-beltisk fra Sandnes og Robert i reismodus. Ja da har du trekløveret On The Road in Argentina.

Det er ikke ofte jeg deler ut klemmer til kompiser, men da Matt sto utenfor leiligheten vår i Buenos Aires for noen dager siden var det ikke mye valg. Sinnsykt kult å se han igjen etter nesten to år og innse at reise-venn-klisjene "vi sees" ikke alltid bare blir med ord. Matt er 22 år, holder til vanlig til i Canada og har samme lidenskap for reise som meg. All intern humor fra Afrika er fortsatt inntakt, og dersom jeg har kommet til en grense, pusher han meg gjerne over. Very nice man.

Tore er 24 år og kommer fra Sandnes, men er overhide ikkke så religiøs som man først skulle anta. Jeg pleier bare å kalle han "søt", og kunne lett gifet han bort til nærme slektninger uten å blunke. Han er en kjernekar. Ingen vil vel kanskje tippe at vi har noen til felles, men vi er ganske like, og en del samme interesser er alltid bra.Det er en ting som jeg tror lenge har manglet i Tores liv, og det er en lillebror. En intens trang til å disse lille Robert er egentlig bare morsomt, men før sommerne kommer skal jeg knekke alle kodene!!! Robert kan være 100 ganger tilbake, og det tror jeg han vet!

Anyway, for de som synes det rart at jeg vanligvis reiser alene, så gjør jeg jo egentlig aldri det, og ihverfall ikke denne gangen. Tore er jeg ikke kvitt før til sommeren!